Liz Carroll (født 19. september 1956) er en irsk-amerikansk spelemann og komponist. Hun er mottaker av National Endowment for the Arts 'National Heritage Fellowship Award. Carroll og medarbeider irsk gitarist John Doyle ble nominert til en Grammy Award i 2010.[1] Carroll er med i supergruppen String Sisters. Hun regnes som en av de største moderne irske spelemenn. [2]

Liz Carroll
Født19. sep. 1956Rediger på Wikidata (67 år)
Chicago
BeskjeftigelseFelespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedDePaul University
NasjonalitetUSA
Musikalsk karriere
SjangerIrsk musikk
InstrumentFiolin, fele
Aktive år1974
PlateselskapCompass Records, Shanachie Records, Flying Fish Records, Green Linnet Records
Nettstedhttp://www.lizcarroll.com/fr_home.cfm

Oppvekst og start på karrieren rediger

Carrolls foreldre Kevin og Eileen ble født i Irland. Morfaren hennes spilte fiolin og faren hennes trekkspill. Carroll ble født 19. september 1956 i Chicago, Illinois. Hun tok klassisk musikkundervisning hos nonner ved Visitation Catholic School. Carrolls ble inspirert av blant annet av den Chicago-fødte irsk-spelemannen John McGreevy, irsk knapp-trekkspillist Joe Cooley, irsk-spelemann Sean McGuire, 1983 National Heritage Award vinnende uilleann piper Joe Shannon og pianist Eleanor Neary.[3]

Carroll fikk andreplassen i mesterskapet for felespillere under 18 år på Fleadh Cheoil i 1973, etter Frankie Gavin som vant, året etter og vant hun. I det påfølgende året, 1975, i en alder av 18, vant hun All-Ireland Senior Fiddle Championship. Samme år vant Carroll og Chicago piano-trekkspilleren Jimmy Keane seniorduettmesterskapet. Mesterskapet brakte anerkjennelse av Carroll som en av de mest fremragende irske spillemennene gjennom tidene.[4]

Innspillinger og opptrender rediger

I 1977 ga Liz Carroll og trekkspilleren Tommy Maguire ut albumet Kiss Me Kate. Året etter spilte Carroll inn sitt første soloalbum A Friend Indeed, akkompagnert på piano av Marty Fahey, med fem av hennes komposisjoner.

Tidlig på 1980-tallet turnerte Carroll med Green Fields of America, det irske tradisjonelle musikkensemblet ledet av irsk musiker og folklorist Mick Moloney. I 1987 ble hun bedt om å bli med på debutturnéen til det kvinnelige irske amerikanske ensemblet Cherish the Ladies, men ønsket ikke det av familieårsaker.

Carrolls andre soloalbum, Liz Carroll, ble utgitt i 1988, og inneholdt akkompagnement av den irske gitaristen Dáithí Sproule.

I 1992 dannet Carroll, Sproule med den irsk-amerikanske knappe-trekkspilleren Billy McComiskey Trian og spilte inn to album. [5]

I 2000 opptrådte hun sammen med Don Henley fra the Eagles i fjorten konserter.

Lost in the Loop, 2000, Carrolls første soloalbum på over et tiår, inneholdt tretten originale komposisjoner.

Irsk tradisjonell musikkritiker Earle Hitchner fra MTV skrev om sporet The Silver Spear / The Earl's Chair / The Musical Priest: Carrolls feberbue tar pusten fra deg, nydelige ruller og trillinger utføres med flyt. Hun høres nesten besatt ut, men ikke en eneste gang mister hun det tradisjonelle reel melodien av syne i et av de mer spennende irske felesporene som noen gang er spilt inn.

På 2000-tallet spilte Carroll inn tre album ledsaget av den irske gitaristen John Doyle, med tittelen Lake Effect, In Play og Double Play. I 2005 holdt Carroll og Doyle konsert på John F. Kennedy Center for Performing Arts i Washington. På St. Patrick's Day 2009 spilte Carroll og Doyle i Det hvite hus for president Barack Obama.[6]

The Scotsman, en avis i Edinburgh, skrev om en Carroll og Doyle forestilling i 2011 i Glasgow Royal Concert Hall: ... Carrolls jordnære, søte men muskuløse tone og rikt lyriske formulering spissfindig understreket av Doyles mindre-er-mer finesse ... Hennes eksepsjonelle spill ble preget av kraftig, smidig løft og sving, ulastelig påført ornamentikk og brennende angrep. ..

Carroll med i supergruppen String Sisters og opptrer på deres albumer og DVD.[7][8][9][10]

Komposisjon rediger

Liz Carroll komponerte sin første reel i en alder av ni, og hadde komponert hundre og sytti låter innen 2000.

Carroll er "anerkjent som en begavet komponist av melodier med et irske uttrykket", ifølge Irish Echo. Komposisjonene hennes er fremført og innspilt av andre musikere. "Mange av sangene hennes har blitt moderne standarder låter", ifølge The Scotsman. Carroll "har komponert mer enn et dusin låter som har blitt elskede standarder låter blant hennes kollegaer", ifølge San Diego Union-Tribune.

Hun komponerte musikken til The Mai, et skuespill av den irske dramatikeren Marina Carr som åpnet på Irish Repertory Theatre i New York i 1994. I 2001 samarbeidet Carroll med den irsk-amerikanske forfatteren Frank McCourt om iscenesatte opplesninger fra verkene hans, en produksjon produsert av Steppenwolf Theatre Company i Chicago. Komposisjonene hennes er koreografert av irske dansekompanier, inkludert Dennehy School of Irish Dancing og Trinity Irish Dance. [11]

Utmerkelser rediger

I 1994 mottok Liz Carroll et National Heritage Fellowship, en æresbevisning som blir utdelt til mestrer innen folkemusikk og tradisjons kunst, av National Endowment for the Arts. På Chicagos Celtic Fest erklærte Chicagos ordfører Richard M. Daley 18. september 1999 som Liz Carroll Day i Chicago.

Irish Echo kåret henne til årets tradisjonelle musiker i 2000 og sa: "Carroll har beriket og utvidet den irske tradisjonen innen musikk gjennom å opptre, komponere og undervise."

I 2010 ble Double Play, Liz Carrolls og John Doyle innspilling på Compass Records, nominert til Grammy-prisen for beste tradisjonelle verdensmusikkalbum, og gjorde Carroll til den første amerikanskfødte musikeren som ble nominert til en Grammy innen tradisjonell irsk musikk. I 2011 mottok hun Gradam Ceoil TG4 Cumadóir-prisen, Irlands viktigste tradisjonelle musikkpris for komposisjon. Hun var den første amerikanskfødte komponisten som ble hedret med prisen. I 2015 sa Carroll at komponistprisen i 2011 og Grammy-nominasjonen i 2010 var æresbevisningen hun var mest stolt av. [12][13]

Album rediger

  • 1978 – Kiss Me Kate (med Tommy Maguire) (Shanachie Records)
  • 1979 – A Friend Indeed (med Marty Fahey) (soloalbum #1) (Shanachie Records)
  • 1988 – Liz Carroll (soloalbum #2) (Green Linnet Records)
  • 1992 – Trian (med Trian) (Flying Fish Records)
  • 1995 – Trian II (med Trian) (Green Linnet Records)
  • 2000 – Lost in The Loop (soloalbum #3) (Green Linnet Records)
  • 2002 – Lake Effect (soloalbum #4) (Green Linnet Records)
  • 2005 – In Play (med John Doyle) (Compass Records)
  • 2007 – Live (med String Sisters) (Compass Records)
  • 2009 – Double Play (med John Doyle) (Compass Records) (Grammy nominert)
  • 2013 – On the Offbeat (soloalbum #5) (Eget selskap)
  • 2015 – Ireland, Crossroads of Art and Design, 1690-1840: The Music (med Liz Knowles) (The Art Institute of Chicago)
  • 2018 – Between Wind and Water (med String Sisters) (Eget selskap)

Bibliografi rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Liz Carroll & John Doyle Grammy nomination on The Session». thesession.org (engelsk). Besøkt 8. januar 2021. 
  2. ^ Tribune, June Sawyers Special to the. «IRISH MUSIC HAS A SWEET HOME IN CHICAGO». chicagotribune.com (engelsk). Besøkt 8. januar 2021. 
  3. ^ «Carroll is Echo’s top trad musician». Irish Echo. 16. februar 2011. Besøkt 8. januar 2021. 
  4. ^ «Liz Carroll». www.arts.gov (engelsk). Besøkt 9. januar 2021. 
  5. ^ Weigel, Jenniffer. «Fiddler, composer Liz Carroll on the life she has woven around Irish music». chicagotribune.com. Besøkt 9. januar 2021. 
  6. ^ «Liz Carroll and John Doyle performing for President Obama - St. Patrick's Day 2009 - YouTube». www.youtube.com. Besøkt 9. januar 2021. 
  7. ^ Tribune, Michael Parrish Special to the. «CHICAGO'S GIFTED IRISH MUSICIAN IS BACK IN THE LIMELIGHT». chicagotribune.com (engelsk). Besøkt 9. januar 2021. 
  8. ^ Archive-Earle-Hitchner. «New Liz Carroll Album Throws Listeners For A Loop». MTV News (engelsk). Besøkt 9. januar 2021. 
  9. ^ Stein, Anne. «IRISH FIDDLER STRIKES A HARMONIOUS CHORD WITH AUTHOR OF `ANGELA'S ASHES'». chicagotribune.com (engelsk). Besøkt 9. januar 2021. 
  10. ^ «It’s a string thing with these ‘sisters’». Irish Echo. 17. februar 2011. Besøkt 9. januar 2021. 
  11. ^ «Joe Derrane is the Irish Echo’s top traditional artist of 2010». Irish Echo. 19. januar 2011. Arkivert fra originalen 12. februar 2021. Besøkt 9. januar 2021. 
  12. ^ «Carroll and Doyle get Grammy nod». Irish Echo. 17. februar 2011. Besøkt 9. januar 2021. 
  13. ^ «2011». TG4 (engelsk). Besøkt 9. januar 2021.