Lillesand Elektrisitetsverk

nedlagt


Lillesands Elektrisitetsverk ble anlagt som et privat selskap i 1916. Det ble bygget stemmer (demninger) i alle sidevassdrag til Moelva, demning ved Helvetesfossen og rørgate ned til kraftstasjonen på Tingsaker. Denne hadde en turbin pa 150 hk, en generator på 125 kW og en oljetranstormator på 7 kW, og leverte strøm til byen pluss distriktet FossbekkØvre Tingsaker.

Kulturminne: Lillesands første elverk 2012
Kulturminne - nærbilde

Kraftselskapet og kraftstasjonen ble overtatt av Aust-Agder Kraftverk. Kraftstasjonen ble nedlagt i 1970.[1]

Historien om transporten i 1916Rediger

 
Elverket i 1917
 
Interiør av elverket 1917

Da Lillesand Elektrisitetsverk skulle installere turbin og generator i stastjonen under Tingsakerfossen, kom det mye tunggods med D/S «Trio» til brygga. Kaldvild Træsliberi lånte ut sin spesialbygde vogn med brede hjul og åser av eik. Bendix Liane stilte med «Sølvfaks», «Haakon» og «Haien». Kanskje var det også reservehester. Med trespann, forsiktighet og godord til hestene kom de tunge maskinene fram til Elvehølen under Tingsakerfossen. De skaffet Lillesand lys og kraft i mange år. Mange måpende guttunger fulgte trespannet så langt østover som de våget.[2]

HelvedesfossenRediger

Helvedesfossen renner der hvor gamle Vestlandske hovedvei og nåværende RV 420 krysser Moelva på Tingsaker. Den gamle steinbrua fra ca 1830 står der ennå. Den ble restaurert av Statens vegvesen i 1993. Litt lenger nede står rester etter det gamle kraftverket.

TingsakerstemmenRediger

Tingsakerstemmen ligger på nedsiden av brua som krysser Moelva i østre enden av Bergstøsletta. Den ble bygd ca 1880. På den tida var det fire sagbruk i Moelva nedenfor Helvedesfossen. Tingsakerfossen ble demmet opp i 1917, og dermed forsvant sjøørreten fra elva. På 1990-tallet ble det satt igang et prosjekt i samarbeid mellom Moelva fiskelag og Lillesand kommune. Målet var dels å bygge fisketrapper for å få sjøørreten lenger opp i elva, og dels å restaurere stemmene i vassdraget. Den gamle steinstemmen ved Tingsakerfossen er restaurert og stemkrona er fuget. På 1880-tallet var det som nevnt fire sagbruk i Moelva nedenfor Helvedesfossen ved E18. Det siste sagbruket som var i drift, Møglestu sav, ble flyttet til nedre Tingsaker i 1921 etter at elektrisitetsverket var bygget. Saga brant i 1936 etter at to karer hadde vært uforsiktige ved kaffebålet. Her har også stått ei mølle som var i drift til etter siste krig.

Naturen omkringRediger

 
Moelven 2012

Fra E-18 og nedover endrer Moelva karakter fra å være en stilleflytende elv i et flatt jordbrukslandskap, til en stri elv i et topografisk vekslende terreng. Topografi og vegetasjon gjør at midtre deler av området er relativt avstengt fra omkringliggende bebyggelse. Dette gir et uforstyrret historisk miljø og gjør kriteriet urørthet anvendbart i relativ forstand. Helt øverst renner elva ned i et smalt «juv», som kalles Tingsakerfossen. Her bygde Lillesand Elektrisitetsverk i 1916 en demning med rørgate som gikk til et kraftverk lenger ned langs elva.

Området fra E-18 og ned tiI neste bro (red: Fosselia), som krysser Moelva. Den «grønne korridoren» er her meget smal, med bratte og grunnlendte skråninger ned mot e1va. Vegetasjonen består for det meste av løvkratt av bjørk , eik, trollhegg og rogn samt enkelte furutrær. Løvkratt, hogstavfall og sprengte steinblokker gjør at den gamle rørledningen mister noe av sin kulturhistoriske verdi. At rørledningen også er delvis ødelagt av en av disse steinblokkene, forringer verdien ytterligere. Området virker ikke særlig innbydende for friluftsliv idag, framkommeligheten er dårlig og flere tiltak må settes i verk for å bedre egnetheten som turområde. Disse tiltakene vil tildels være meget ressurskrevende, men svært viktige på grunn av områdets sentrale beliggenhet.

Området nedenfor omfatter den gamle rørledningen, fossen, kraftverksbygningen, og kulpene nedenfor. Skogen på begge sider fungerer som en ramme rundt miljøet, og er avgjørende for den totale landskapsopplevelsen. Selve kraftverksbygningen har på grunn av en brann fått redusert sin kulturelle verdi. Likevel må det. understrekes at byggets plassering og den intakte rørledningen, utgjør tilsammen et verneverdig kulturmiljø i "naturlandskapet".

Kraftverket som bIe bygd i 1916, var et typisk bygdekraftverk, og er representativt for den tids utnytting av vannressursene. Rennende vann (fossefall) sanses av både syn og hørsel og oppfattes av de aller fleste som et positivt, variasjonsskapende element. Tingsakerfossens nedre del munner ut i en rolig og bred kulp rett nedenfor kraftverket. Overgangen mellom fossen og den rolige vannføringen i kulpen danner en kontrast som øker landskapets intensitet. I bakevjene har elva sedimentert det transporterte materialet, noe som har resultert i små sandbanker på de roligste partiene.

På østsiden av elva, ovenfor kraftverket, står skogen tett med mye krattvegetasjon. Endel kvistavfall er også med på å vanskeliggjøre ferdselen her. Vegetasjonsbeltet er ikke særtig bredt og grenser opp til privat bebyggelse. På vestsiden av elva er skogen lysåpen og har et parkaktig preg med stier på kryss og tvers i det heltende terrenget ned mot evja. Vegetasjon består av furu i øvre deler, og ulike løvtrær som eik, bjørk, hassel og svartor i nedre derer. «Parkskogen» ligger inntil nyere bebyggelse, men er fint avgrenset med et stort steingjerde i tillegg til at området danner en relativt isolert fordypning.

Området er litt "forsøplet" nede ved vannet, noe som skyldes søppel transportert av elva. Skogen rundt inneholder også en del"uroelementer", blant annet rester etter en plankehytte i noen trær. Med forholdsvis små ressurser kan dette bedres. Miljøet fungerer allerede som turområde for voksne og barn, men kan tilrettelegges ytterligere. På østsiden av elva går en sti fra Kraftverket og nedover langs elva til Tingsaker nedre.

[3][4]

ReferanserRediger

  1. ^ Lillesand kommune, Håndbok om kulturløyper, Natur- og kulturhistorie i Lillesands turområder, 1993
  2. ^ Tellef Johnsen Vindvand (1815 - 1873)[død lenke]
  3. ^ Rapport nr. 9-1990. ISSN 0800.8523  MOELVA, NATUR. OG FRITUFTSVERDIER av Oscar Puschmann og Arild Løvik,  Arendal, september 1990, FYLKESMANNEN I AUST, AGDER MILJØVERNAVDELINGEN 
  4. ^ http://www.fylkesmannen.no/Moelva_natur_og_friluftsverdier_PJ1q5.pdf.file[død lenke]