Lille Ragnhild

«Lille Ragnhild» er en skillingsvise som kommer fra Mørekysten. Rundt 1850 bodde det en tysk greve, Woldin, på Møre, og det var hans sønn som ble forelsket i husmannsjenta Ragnhild, men som ikke kunne få henne på grunn av rangen. Det finnes flere varianter av denne visa. En heter «Den skjønne Ragna», og er adskilling lengre enn denne. Visa ble innspilt på platen Frem fra Glemselen kap. 2 med Rita Engebretsen

Teksten

1. Lille Ragnhild var fattig og født i ringe stand
   hun var ensom og forlatt på denne jord.
   Hennes moder døde tidlig mens Ragnhild var et barn
   hennes fader på slagmarken falt
2. Grev Woldin var mektig og rik i sin stand
   han formante sin sønn i største hast,
   å forlate sin Ragnhild, på sjøen drage ut
   for å glemme sin trofaste brud.
3. Nei, enn om jeg reiser hverken fjernt eller nær
   fra min Ragnhild som jeg har så kjær
   Heller vil jeg dø ut på bølgene,
   enn i fra min Ragnhild å gå.
4. Så satte de seg ned for å skrive et brev
   og i brevet sto skrevet disse ord:
   Farvel da kjære fader, farvel da kjære mor
   eders sønn ser I aldri mer på jord.
5. Så møttes de da på det avtalte sted
   og så tok de hverandre i hånd,
   så kastet de seg ut i det opprørte hav,
   som for evig skal være deres grav.
6. Da faderen fikk brevet og så hva der i sto
   lot han lete etter Ragnhild og sin sønn.
   Borte fra hans stolthet og stolte overmot
   til Gud han sendte opp så mangen bønn.
7. Ta dette i betraktning foreldre som har barn
   og la kjærligheten gå sin rette gang
   for selv om hun var fattig, og selv om han var rik:
   Ut i døden er alle vi lik

Kilder

• «Frem fra glemselen», Per Johan Skjærstad, Stokke Forlag 2000
• Sangene i våre hjerter Elin Prøysen, Damm 2000