Åpne hovedmenyen
For Julius Cæsars sønn, se artikkel Cæsarion
Lille Cæsar
orig. Little Caesar
Generell informasjon
SjangerGangster
Utgivelsesår
  • 9. januar 1931 (1931-01-09) (USA)
Prod.landUSA
Lengde80 min[1]
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegissørMervyn LeRoy
Produsent
Manusforfatter
Basert påLittle Caesar 
av W.R. Burnett
MusikkErnö Rapée
SjeffotografTony Gaudio
KlippRay Curtiss
Foran kamera
Medvirkende
Annen informasjon
FilmselskapWarner Bros.
Budsjett700 000 dollar[2]
Premiere(r)
  • 9. januar 1931 (1931-01-09) (USA)
Eksterne lenker

Lille Cæsar (originaltittel: Little Caesar) er en amerikansk gangsterfilm fra 1931, regissert av Mervyn LeRoy og produsert av Warner Bros. I hovedrollene spiller Edward G. Robinson, Douglas Fairbanks jr. og Glenda Farrell. Filmen handler om en hensynsløs gangster som jobber seg opp til toppen i den kriminelle underverdenen. Manus er skrevet av Robert N. Lee, Francis Edward Faragoh, Robert Lord og Darryl F. Zanuck, basert på romanen Little Caesar (1929), skrevet av W.R. Burnett.

Filmen blir ansett for å være den som startet trenden med gangsterfilmer i begynnelsen av 1930-årene. Den ble også hovedrolleinnehaver Robinsons store gjennombrudd, og han endte opp med å spille i flere filmer innenfor denne sjangeren.

Innhold

HandlingRediger

Caesar Enrico «Rico» Bandello (Edward G. Robinson) og hans beste venn Joe Massara (Douglas Fairbanks jr.) flytter til storbyen for å følge drømmene sine. Rico er lei av å være betydningsløs og mener at et liv i mafiaen vil kunne gi ham makt og innflytelse. Joe på sin side drømmer om en karriere som danser. Rico sørger for at både ham selv og Joe blir med i gjengen til Sam Vettori (Stanley Fields). Joe skaffer seg også en jobb som danser på en nattklubb, og innleder raskt et forhold til dansepartneren sin, Olga Stassoff (Glenda Farrell). Rico gjør på sin side seg raskt bemerket i det kriminelle miljøet med sin hissige og ambisiøse holdning.

Joe protesterer kraftig og forsøker å trekke seg ut da gjengen skal rane nattklubben der han jobber, men Rico tilater det ikke. Under ranet blir Joe vitne til at Rico skyter og dreper Alvin McClure, lederen for Kriminalnemda. Fluktsjåføren i gjengen, Tony Passa (William Collier jr.), tåler ikke presset og bestemmer seg for å betro seg til en prest. Da Rico finner dette ut haster han til kirken og skyter ham på vei inn. Rico tar også over ledelsen av gjengen.

I tiden som går stiger Rico stadig i rang og ender opp som en velstående og mektig mafialeder. Han har nærmest mistet kontakten med Joe, til tross for at Joe offisielt fortsatt er med i gjengen. Rico bestemmer seg for å invitere ham på besøk etter å ha hørt rykter om at politioverbetjent Flaherty (Thomas Jackson) har tenkt å presse Joe for opplysninger. Joe er lite mottagelig da Rico forsøker å gi ham en mer aktiv rolle i gjengen, og haster ut av leiligheten da Rico får en telefon.

Vel hjemme er Joe livredd og ønsker å rømme byen. Olga ringer i stedet politiet. Like etterpå kommer Rico sammen med en medhjelper for å drepe Joe, men han klarer det ikke og flykter fra politiet. Joe bestemmer seg for å fortelle det han vet, og hele gjengen til Rico blir arrestert. Rico selv kommer seg unna, men pengelens ender han opp på et lokalt herberge. Flaherty uttaler til pressen at Rico har vist seg å være en feiging. Da Rico finner ut dette ringer han selv til Flaherty. Politiet sporer samtalen og finner Rico vandrende gatelangs. Rico nekter å overgi seg og blir skutt og drept av Flaherty.

MedvirkendeRediger

ProduksjonRediger

Robert N. Lee, Francis Edward Faragoh, Robert Lord og Darryl F. Zanuck skrev manuset basert på romanen Little Caesar (1929), skrevet av W.R. Burnett.[2]Jack L. Warner, sjefen for Warner Bros., ønsket opprinnelig at Clark Gable skulle spille hovedrollen som Rico. Den gikk til slutt til Edward G. Robinson, og ble hans første hovedrolle og gjennombrudd som skuespiller.[2]

Ifølge moderne kilder er rollefiguren Joe Massara basert på skuespilleren George Raft. Han skal blant annet ha hatt tilknytning til gangsteren Owney Madden.[2]

UtgivelseRediger

Filmen ble en stor suksess. I løpet av åpningshelgen i New York spilte den inn rekordhøye 50 000 dollar på elleve forestillinger.[2] Selv om Lille Cæsar ble utgitt etter Mitraljøsen (1930), en annen populær gangsterfilm, blir den likevel generelt ansett for å være den som startet trenden med gangsterfilmer i begynnelsen av 1930-årene. Hovedrolleinnehaver Robinson endte opp med å spille flere roller innenfor denne sjangeren de neste årene.[2]

Priser og nominasjonerRediger

Robert N. Lee og Francis Edward Faragoh ble nominert til Oscar for beste filmatisering under den 4. Oscar-utdelingen.[3]

I ettertidRediger

I 2000 ble Lille Cæsar inkludert i National Film Registry, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress, filmer som regnes som «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfulle».[4] Filmen har dukket opp på flere av Det amerikanske filminstituttets lister. Den er på niendeplass i gangsterfilmsjangeren på «AFI's 10 Top 10», en liste over de ti beste filmene i ti ulike sjangere.[5] Rollefiguren Caesar Enrico Bandello er inkludert på «AFI's 100 Years...100 Heroes & Villains», der han er på 38.-plass på skurkelisten.[6] Sitatet er «Mother of mercy, is this the end of Rico?» er på 73.-plass på «AFI's 100 Years...100 Movie Quotes», en liste over de beste filmsitatene.[7]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «LITTLE CAESAR (A)» (engelsk). British Board of Film Classification. 5. februar 1931. Arkivert fra originalen 2. mai 2017. 
  2. ^ a b c d e f «Little Caesar» (engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 4. april 2017. 
  3. ^ «The 4th Academy Awards» (engelsk). Academy of Motion Picture Arts and Sciences. Arkivert fra originalen 2. november 2016. 
  4. ^ «Complete National Film Registry Listing» (engelsk). Library of Congress. Arkivert fra originalen 31. oktober 2016. 
  5. ^ «Top 10 Gangster» (engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 18. november 2016. 
  6. ^ «AFI's 100 Years...100 Heroes & Villains» (engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. 
  7. ^ «AFI's 100 Years...100 Movie Quotes» (engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 15. april 2015. 

Eksterne lenkerRediger