Lignosulfonat er sulfonert lignin, (CAS-nummer 8062-15-5). Det består av vannløslige anioniske polyelektrolyttiske polymere. Lignosulfonat er et biprodukt fra produksjon av papirmasse med sulfittprosessen.[1]

Mesteparten av delignifiseringen i sulfittprosessen involverer sur splitting av eterbindinger, som binder sammen mange av komponentene i lignin.[2] De elektrofile karbokationene som dannes under etersplittingen reagerer med bisulfittioner (HSO3-) for å gi sulfonater.

R-O-R' + H+ → R+ + R'OH
R+ + HSO3- → R-SO3H

Den primære posisjonen for etersplitting er α-karboner (karbonatom bundet til en aromatisk ring) til propylsidekjedene til lignin.

Lignisulfonater har en bred fordeling av molekylmasse (de er svært polydisperse). For lignosulfonater fra barved er 1000-140 000 u vanlig, mens det er lavere verdier for lignosulfonat fra løvved.[1]

Fremstilling rediger

Lignosulfonater blir utvunnet fra den brukte kokluten (rød- eller brunlut) fra sulfittprosessen. Den mest brukte industrielle prosessen er Howard-prosessen som gir 90-95 % utbytte av kalsiumlignosulfonat (CAS-nummer 904-76-3)

Anvendelse rediger

Lignosulfonater har mange anvendelser. De kan brukes som dispergeringsmidler i garving av lær, i betong, i borevæsker.[3]

Referanser rediger

  1. ^ a b Lebo, Stuart E. Jr. (2001). «Lignin». John Wiley & Sons, Inc. doi:10.1002/0471238961.12090714120914.a01.pub2. 
  2. ^ E. Sjöström (1993). Wood Chemistry: Fundamentals and Applications. Academic Press. 
  3. ^ «Uses of lignosulfonates». Arkivert fra originalen 9. oktober 2007.