Lewisit
Lewisit, diklor-2-klorvinylarsin, er en gift i gassform som brukes i kjemisk krigføring. Stoffet opptrer som en lysegul væske.
| Lewisit | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Systematisk navn | |||
| 2-chloroethenyldichloroarsine | |||
| Identifikatorer | |||
| CAS-nummer | |||
| SMILES | Cl[As](Cl)\C=C\Cl | ||
| Kjemiske egenskaper | |||
| Formel | C2H2AsCl3 | ||
| Molar masse | 207.32 g/mol | ||
| Tetthet | 1890 kg/m3 | ||
| Smeltepunkt | −18 °C | ||
| Kokepunkt | 190 °C | ||
| Damptrykk | 0,35 mmHg (47 Pa) | ||
| Farer | |||
| Hovedfarer | Svært giftig i gassform | ||
| NFPA-H | 4 | ||
| NFPA-F | 1 | ||
| NFPA-R | 1 | ||
Lewisit er også betegnelsen på et mineral med formelen (CaSb3+)2(Sb5+Ti4+Fe3+)2O6(OH).
Verdens største lager av lewisit i dag er på 6000 tonn og finnes i byen Kambarka i republikken Udmurtien i Russland. Etter den andre verdenskrig er det beregnet at de allierte har dumpet rundt 300 000 tonn lewisit i havet.
Navnet kommer fra den amerikanske kjemikeren og soldaten W. Lee Lewis (1878–1943). I 1918 fant han forskningsoppgaven til Julius Arthur Nieuwland ved Maloney Hall, et kjemisk laboratorium ved The Catholic University of America i Washington D.C. hvor Nieuwland beskrev syntesen ved å la arsenikktriklorid reagere med acetylen i nærvær av en aluminiumkloridkatalysator.[1]
Det ble utviklet som et hemmelig våpen ved Nilo Park i Ohio. Det ble ikke brukt under første verdenskrig, men ble eksperimentert med på 1920-tallet som «Dødens dugg».[2]
Lewisit virker hud- og vevskadende og er på grunn av sitt arsenikkinnhold, allmengiftig. Som motgift brukes dimercaprol («British Anti Lewisite» BAL).
Referanser rediger
- ^ Vilensky, Joel A. (2005). Dew of Death The story of Lewisite, America's World War I Weapon of Mass Destruction. Indiana University Press. s. 4. ISBN 0253346126. Besøkt 15. juni 2012.
- ^ Domingo Tabangcura, Jr. & G. Patrick Daubert, MD.: British anti-Lewisite Development Molecule of the Month, University of Bristol School of Chemistry