Levanger sentrum kulturmiljø
Levanger sentrum er fredet ved forskrift som kulturmiljø etter kulturminneloven. "Formålet med fredningen av Levanger som kulturmiljø er å sikre og bevare et bymiljø av nasjonal verdi som viser et godt eksempel på norsk byutviklingshistorie, med hovedvekt på byplanhistorie, kulturhistorie og arkitektur. Spesielt gjelder dette det sammenhengende lave trehusmiljøet fra perioden fra 1896 frem til murtvangloven av 1904."[1]
Strukturene i Levangers byrom har stor tidsdybde. Byplanen fra 1846, med mindre endringer etter bybrannen i 1897, er godt bevart og lett synlig i bylandskapet. Dette gjelder særlig gateløpene, der Sjøgata, Kirkegata og Håkon den godes gate løper parallelt med sjøen, med tverrgatene og parkaksen vinkelrett på disse. Den lukkede kvartalsstrukturen og karrébebyggelsen, akseelementene, åpningen av gateløpene ned mot sjøkanten, allmenningen mellom Sjøgata og bryggene, brutte hushjørner og arkitektoniske markeringer av viktige gatehjørner.
Fredningen gjelder eksteriørene og husfasadene mot gatene er de viktigste elementene i trehusmiljøet. Men fredningen gjelder alle husfasader, og dessuten faste konstruksjoner, bl.a. alle bakgårder, portrom, gategrunn med gateløp, faste dekker og belegg, bestemte arkeologiske kulturlag fra tiden etter 1536, parker og annen grønnstruktur.
De første spor av urbanisering i Levanger er omtrent tusen år gamle; stedet har utviklet seg fra gård og kirkested til strandsted, tettsted og til slutt kjøpstad. Kulturlagene eldre enn 1546 er automatisk fredet, men i Levanger er det ønskelig å sikre yngre kulturlag som arkeologisk kildemateriale.
Bygninger rediger
- Dampskipsbrygga i Levanger, Sjøgata 19, er oppført etter bybrannen i 1897 er fredet.
- Nordenborggården, Kirkegata 36, er en fredet bygård av tre, oppført på gatehjørnet mellom Kirkegata og Sverres gate.
Referanser rediger
Eksterne lenker rediger
- Om Levanger på Riksantikvarens side RA