Åpne hovedmenyen
Dansende mænade, detalj fra rødfigurvase, ca. 330-320 f.Kr. British Museum, London

Lenaia (gresk: Λήναια, Lênaia) var en årlig festival i Athen med en dramatevling hvor ny drama ble oppført. Den var en av de mindre festivalene i Athen og Jonia i antikkens Hellas. Lenaia skjedde i Athen i måneden Gamelion, den kaldeste tiden på året, tilsvarte omtrentlig til slutten av januar måned. Festivalen var i ære til fruktbarhetsguden Dionysos Lenaios.[1] Navnet «Lenaia» har antagelig sitt opphav fra lenai, et annet navn for mænadene, de ekstatiske kvinnelige tilhengerne av Dionysos.

På mange måter var Lenaia som en urban utgave av den rurale festivalen Dionysia, men ulik byfestivalen Dionysia som ble holdt senere.[2] Lenaia var en av de viktigste festivaler i antikkens Athen; viktig ikke bare for dyrkelsen av Dionysos som blant hans eldste markeringer, men også for å forme byens egen borgerlig identitet.[3] Lenaia synes å ha vært en vesentlig andel av Dionysos’ vinterfestival som kulminerte med Anthesteria.[3]

Innhold

Religion og teaterRediger

Lenaia er tema for tallrike vasemalerier som viser både typiske mænadescener og aristokrater og vinblandingsritualer. Det er ukjent hvilken for dyrkelse som ble praktisert ved festivalen, men det kan ha vært til ære for Dionysos som ung eller hans gjenfødsel etter å ha blitt drept av kyklopene. Det kan også ha hatt en form for forbindelse med de eleusinske mysterier da en del av de samme religiøse myndighetspersoner var involvert, eksempelvis arkont basileus og epimeletai. Disse myndighetspersonene prosesjonen (πομπή, pompê ) som antagelig endte med en form for rituell ofring.

I Athen var det en klar kontrast mellom offentlig og privat praksis for festivalen. På det offentlige nivå var det hovedsakelig en borgerlig affære og dramatiske framføringer. Byen påkalte guden Dionysos i hans rolle som den som brakte med seg rikdom og sivilisasjonens velsignelser. I henhold til Stefan av Bysants begynte den store pompê eller prosesjonen en agrois, «utenfor bymurene», eller «på bondelandet», og ville strekke seg innover gjennom en labyrintisk rekke av gater inntil den nådde Dionysos' tempel rett ved markedsplassen. Dette tempelet ble kalt for Lenaion og etter 400-tallet f.Kr. hadde også et av de største teatre i Athen, i stand til å ha over tusen sitteplasser.[3]

Festivalen ble holdt ved Lenaion før det senere ble det flyttet til teateret i byfestivalen Dionysia som var langt større.[4] Fra andre halvdel av 400-tallet f.Kr. ble skuespill framført, som de ble ved Dionysia senere på året. Publikum ved Lenaia var vanligvis begrenset til de lokale borgerne ettersom de var få som våget å reise sjøveien på denne tiden av året.[1] En gang rundt 442 f.Kr. ble tevlinger i komedier offisielt inkludert ved Lenaia, skjønt man antar at komisk drama hadde blitt framført uformelt før denne tid.[1] I begynnelsen hold festivalen konkurranser kun i komedier, men i 432 f.Kr. ble også tragedien en del av dramatevlingen. Mange av Aristofanes' komedier ble først framført her. Som med de tilsvarende tevlingene ved Dionysia var det vanligvis fire komedier som konkurrerte, unntatt under Peloponneskrigen da det var kun tre som ble oppført.

Da tragedien ble innført var det to av dem som konkurrerte, hver av dem presenterte to dramaer. Det var ingen tevlinger for satyrspill, eller for dityrambenes synging eller dansing.[5] Mot slutten av århundret ble festivalens drama framført ved «Dionysos' teater», skjønt det er uklart når dette stedet første gang ble benyttet).[1] Det er også ukjent når festivalen Lenaia opphørte, men dramatevlingene i en utgave fortsatte fram til 100-tallet f.Kr. før de døde ut.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d Brockett & Hildy (2003),s. 20.
  2. ^ Dionysian Meditations Arkivert 18. januar 2015 hos Wayback Machine.
  3. ^ a b c «Lenaia» Arkivert 12. februar 2015 hos Wayback Machine., The House of Vines, 13. januar 2013
  4. ^ Csapo and Slater (1998), s. 123
  5. ^ Brockett & Hildy (2003), s. 21

LitteraturRediger