Legio VI Victrix

Legio VI Victrix («Den seiersrike») var en romersk legion grunnlagt av Octavian i 41 f.Kr.. Den var en søsterlegion til Legio VI Ferrata, og ble muligens oppsatt med veteraner fra denne.

Legionens første kamp var i Perugia samme år som den ble opprettet. Den var også i kampe mot Sextus Pompeius, som okkuperte Sicilia og nektet å sende korn til Roma. I 31 f.Kr. kjempet den i slaget ved Actium mot Marcus Antonius. Neste år ble den sendt til Hispania Tarraconensis, hvor den deltok i krigen mot cantabrierne, som varte fra 25 f.Kr. til 13 f.Kr..

Legionen ble stående i Hispania i nesten et århundre, og fikk derfor tilnavnet Hispaniensis. Soldater fra denne legionen, og fra X Gemina, var blant de første som bosatte seg i Zaragoza.

Tilnavnet Victrix ble gitt til legionen av Nero. Han var upopulær i regionen, og da guvernøren for Hispania Tarraconensis, Servius Galba, sa at han ville styrte Nero, støttet legionen Nero og utropte ham til keiser i leiren. Galba opprettet da VII Gemina, og marsjerte mot Roma, noe som utløste Neros selvmord.

Britannia

I 119 ble legionen flyttet til Britannia av Hadrian, slik at den kunne hjelpe til med å slå ned motstand mot det romerske styret der. Victrix spilte en viktig rolle i dette, og erstattet etterhvert den underbemannede IX Hispana. I 122 begynte Victrix arbeidet med Hadrians mur, som sikret fredeligere forhold i to århundre. Tyve år senere deltok de i byggingen av Den antoninske mur, men denne ble for det meste oppgitt innen 164.

I 185 gjorde legionene i Britannia opprør, og fremmet sin egen keiserkandidat, Priscus, for å erstattet Commodus. Priscus lot seg ikke utrope til keiser, og Pertinax, som selv etterfulgte Commodus, slo ned opprøret. Kavalerigeneralen Lucius Artorius Castus, som er en av inspirasjonskildene til Arthurlegenden, gjorde tjeneste i Victrix under dette opprøret; det ser ut til at han var en av de som forble lojale mot Commodus.

Litteratur

• Emil Ritterling: Legio (VI victrix). I: Paulys Realencyclopädie der classischen Altertumswissenschaft (RE). Band XII,2, Stuttgart 1925, Sp. 1598–1614.