Lege i spesialisering

Lege i spesialisering (LIS) er en fellesbetegnelse på tre ulike legestillinger i Norge på nivået under overlege, angitt med tall som LIS 1, LIS 2 og LIS 3. En lege i spesialisering har medisinsk embetseksamen, men er ikke spesialist. Stillingsbetegnelsen har erstattet de tidligere stillingene assistentlege og turnuskandidat/turnuslege. LIS-stillingene betegnes tradisjonelt også generelt som underordnede leger eller yngre leger. I dagligtale på sykehus brukes betegnelsen assistentlege fortsatt ofte om LIS 2 og LIS 3.[1]

Historie rediger

Tradisjonelt fantes det tre stillinger for sykehusleger i Norge: Kandidat, reservelege og overlege. På begynnelsen av 1900-tallet ble stillingen assistentlege innført og innplassert mellom kandidat og reservelege. Assistentlege utviklet seg til en stilling man innehadde mens man gjennomgikk en spesialistutdannelse. Assistentlegestillingen var i seg seg selv inndelt i ulike stillinger avhengig av erfaring. Stillingen reservelege ble avskaffet i Norge i 1985. I 2003 ble stillingsbetegnelsen for assistentlege endret til lege under spesialisering (forkortet LUS). I 2008 ble stillingsbetegnelsen endret til lege i spesialisering (forkortet LIS).[1] I 2017 ble turnustjenesten for nyutdannede medisinere erstattet av stillingen lege i spesialisering 1 (LIS 1). Fullført LIS 1-tjeneste er obligatorisk for å påbegynne en spesialistutdannelse.

Ny ordning for spesialistutdannelse og spesialistgodkjenning av leger, som trådte fullt i kraft i 2019, stiller vesentlig større krav enn tidligere til organiserte utdanningsløp.

Oversikt rediger

Lege i spesialisering betegner tre forskjellige stillinger:[2]

  • Lege i spesialisering 1 (LIS 1) erstattet den tidligere turnusordningen og er den laveste LIS-stillingen. Stillingen består av tolv måneder i helseforetak og seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. En LIS 1 har ikke påbegynt en spesialisering i noen bestemt spesialitet, men har som formål å opparbeide grunnleggende kliniske ferdigheter.
  • Lege i spesialisering 2 (LIS 2) erstattet stillingen assistentlege og utgjør det første trinnet innen en spesialistutdannelse. Utdanningsløpet bygger på de felles læringsmålene for de tidligere grenspesialitetene innen henholdsvis kirurgi og indremedisin.
  • Lege i spesialisering 3 (LIS 3) erstattet stillingen assistentlege og utgjør det andre trinnet innen en spesialistutdannelse. LIS 3 er unik for hver spesialitet.

Referanser rediger

  1. ^ a b LIS og LUS", K W Faiz, Tidsskr Nor Legeforen 2012 (Nr. 15 – 21. august 2012); 132:1780 doi: 10.4045/tidsskr.12.0232
  2. ^ Spesialistutdanning og godkjenning for leger (LIS1, LIS2 og LIS3)