Lasa er i etruskisk mytologi guddom over graver og gravlunder, men er kanskje riktigere å oppfatte som klasse av guddommer, flertall lasas, hovedsakelig kvinnelige, men stundom også mannlige, fra hvor den romerske skytsguden Larer (flertall lares) kom fra. Hvor den sistnevnte var en eller flere voktere av de døde var den etruskiske originalen en del av kjærlighetsgudinnen Turans krets.

Etruskisk sarkofag med statue av den avdøde på lokket.

Lasa er ofte fulgt av tilnavn av bestemt guddommer, Lasa Sitmica, Lasa Achununa, Lasa Racuneta, Lasa Thimrae, Lasa Vecuvia.[1] Med tanke på etruskernes begravelsesritualer ville det ha vært forventet at Lasa hadde større betydning enn hva vitnemålene i form av arkeologiske spor har gitt hentydninger om, men det synes som jordgudinnen Vanth i denne funksjon ble i foretrukket i de kunstneriske avbildningene.

Referanser rediger

  1. ^ Bonfante, Giuliano; Bonfante, Larissa (2002): The Etruscan Language: an Introduction. Manchester: University of Manchester Press. ISBN 0-7190-5540-7. Side 200.