Landsbyprosa var en sovjetisk litterær bevegelse som startet under «Khrusjtsjovs tøvær» etter Stalins død.

Typiske temaer var den russiske landsbygdbefolkningens levekår og det bruddet med den tradisjonelle bondekulturen som sovjetideologiens tro på framtida innebar.

Betydningsfulle representanter for landsbyprosaen er blant andre Fjodor Abramov, Valentin Rasputin og Aleksandr Solzjenitsyn. Sistnevnte hovedsakelig på grunn av fortellingen Matrjonas gård (1963).

På grunn av den nasjonalistiske underteksten kunne forfattere av landsbyprosa gå lengre i sin kritikk av sovjetstyret enn det som var vanlig. Etter oppløsningen av Sovjetunionen mistet retningen sin betydning.

Litteratur rediger