Lamborghini Islero
Lamborghini Islero var en bil produsert av Lamborghini fra 1968 til 1970. Bilen erstattet Lamborghini 400GT, og var utstyrt med Lamborghinis V12-motor. Bilen ble presentert på bilutstillingen i Genève i 1968.
Lamborghini Islero | |||
---|---|---|---|
Produsent | Lamborghini | ||
Produsert | 1968–1970 | ||
Klasse | Sportsbil | ||
Karosserityper | Todørs kupé | ||
Generasjoner | 2 | ||
Forgjenger(e) | 400GT | ||
Efterfølger(e) | Lamborghini Jarama | ||
Tekniske data | |||
Lengde | 4 520 millimeter | ||
Bredde | 1 730 millimeter | ||
Høyde | 1 310 millimeter | ||
Motor | 4 liter V12 bensin | ||
Akselavstand | 2 546 millimeter | ||
Islero ble oppkalt etter en okse som drepte den berømte matadoren Manuel Rodriguez "Manolete" den 28. august 1947.
Fordi Carrozzeria Touring, selskapet som hadde designet Lamborghinis tidligere modeller, hadde gått konkurs var Carrozzeria Marazzi det logiske valget, fordi det ble eid av Mario Marazzi, en tidligere ansatt i Touring. Designet var egentlig kun en 400GT med et nytt karosseri, men sporvidden ble endret for å få plass til bredere dekk, og selv om Isleros karosseri hadde dårlig passform mellom karosseripanelene sørget modellens gode utsyn, bedre plass innvendig og adskillig bedre lyddemping for at den var en forbedring i forhold til produsentens tidligere modeller. Bilen var utstyrt med en 4 liters V12-motor med 325 hk, en femtrinns girkasse, uavhengig hjuloppheng og skivebremser. Toppfarten var 250 km/t. Kun 125 eksemplarer ble bygget.
En oppgradert Islero, kalt Islero S, ble lansert i 1969. Motoren i denne utgaven hadde en ytelse på 350 hk, mens dreiemomentet var det samme som tidligere. Modellen hadde en rekke forandringer utseendemessig, blant annet et større luftinntak på panseret (som sendte luft til bilens kupé, ikke motoren), litt større hjulbuer, sotede vinduer og runde sideblinklys. Andre forandringer var større bremseskiver, oppgraderte støtdempere bak og et endret dashbord og interiør. Toppfarten på S-modellen økte til 260 km/t. Kun 100 eksemplarer ble bygget av Islero S, noe som brakte den totale produksjonen av Islero opp til 225 eksemplarer. Ferruccio Lamborghini selv hadde en Islero som bruksbil i denne perioden.