Lamashtu
Lamashtu (akkadisk: dLa-maš-tu, sumerisk: Dimme, dDim3-me) er en demon, guddom eller semi-guddom i mesopotamisk mytologi. Hun beskrives som den mest grufulle av alle kvinnelige demoner og var datter til himmelguden Anu.[1] Lamashtu agerte på eget initiativ snarere enn på gudenes ordre og representerte noe mer enn vanlig demonisk kraft. Måten navnet hennes skrives på i kileskrift antyder at Lamashtu ble ansett å være en gudinne i sin egen rett.[2]
Beskrivelse rediger
Lamashtu ble ofte avbildet på amuletter som en kvinne med hodet til en løve, hund eller fugl. Hun har en pelskledd kropp, bare bryster, samt ører og tenner som et esel. Iblant blir hun framstilt med vinger, sjeldnere også med hale. Hun avbildes ofte stående eller knestående på et esel, med en tohodet slange i hver hånd, en diende en hund på sitt høyre bryst og en gris eller ytterligere en hund på det venstre.[1][3][4]
Funktsjoner rediger
Lamashtu hadde syv navn og ble ofte beskrevet i besvergelser som De syv hekser.[1] Hun ble kastet ut av himmelen etter å ha krevet å få ete kjøttet fra menneskebarn. Hun skapte deretter ødeleggelse på jorden.[5]
En alternativ versjon av denne fortellingen er at gudene etter en syndflod ville forhindre en gjentakelse. For å hindre menneskene fra å bli for tallrike tillater ikke gudene at visse kvinner får barn. Gudene sender da Pāšittu, utrydderen (et av Lamashtus navn) for å ta livet av barna. Denne versjonen av historien er imidlertid uvanlig.[6]
Som andre demoner, spøkelser og antisosiale elementer søkte Lamashtu sin tilflukt i ørkener, myrland og fjell der hun levde sammen med dyrene.[7]
Lamashtu begikk en mengde forskjellige onde gjerninger: hun skadet mennesker og dyr, forstyrret søvn og gav folk mareritt, ødela veier og forgiftet elver og vassdrag, svekket menns muskler, og førte med seg sykdommer.[1][5]
Lamashtus primære ofre var imidlertid ufødte barn. Hun lurte seg inn i gravide kvinners hus og forsøkte å røre ved den gravides mage syv ganger for å drepe barnet. Hun kunne også forgifte nyfødte ved å kidnappe barnet fra sin amme og mate det med sin egen giftige melk. Lamashtu kunne også drepe mødre, og iblant drakk hun menns blod og spiste deres kjøtt - det er imidlertid usikkert om det dreier seg om fedrene eller bare tilfeldig utvalgte menn.[1][4]
Beskyttelsesritualer rediger
For å verge seg mot Lamashtu bar gravide og ammende mødre magiske amuletter eller hengte opp en beskyttende plakett i døråpningen.[8] Ting som skulle beskytte mot Lamashtus ondskap var utbredte i Mesopotamia i det første millennium f.Kr., en tid da denne type tro synes å ha blomstret.[9]
Et annet vis å verge seg var å bestikke henne med små offergaver av kammer og fibulaer. Disse offer sattes med et ritual på drift i en modellbåt som man håpet skulle føre demonen tilbake til underverdenen.[10]
Beskyttelsesritualer mot Lamashtu finnes daterte så langt tilbake som andre årtusen f.Kr., selv om hennes spesifikke ikonografi ble utviklet i perioden 1400 til 1000 f.Kr. I de følgende århundrer ble bilder av henne spredt på beskyttelsesamuletter over Babylonia og Assyria, de spres også lengre vestover, kanskje så langt som til Etruria der et bilde fra 700-talet f.Kr. som er vanskelig å tolke avbilder Lamashtu.[5]
En såpass farlig kraft som Lamashtu trengtes det kraftfulle beskyttelse imot, ofte i form av demonen Pazuzu. Han er en personifisering av de iskalde vindene fra fjellene øst for Mesopotamia og er et ondt vesen hvis krefter kan rettes mot andre onde vesen i et apotropeisk henseende. Flere plaketter viser de to sammen og hvordan Pazuzu driver Lamashtu tilbake til underverdenen.[5]
Referanser rediger
- ^ a b c d e Lamashtu. Encyclopædia Britannica. Lest 7. januar 2016.
- ^ Lamaštu (Lamashtu). Ancient Near East. Läst 7 januari 2016.
- ^ Wiggerman, s.232.
- ^ a b van de Goot, FRW., Berge, RL. 2002. Lamashtu, “she who erases”, touched her stomach seven times to kill the child. I Journal of Clinical Pathology. 55(7): 534.
- ^ a b c d Aruz, Joan., Graff, Sarah B. och Rakic, Yelena. 2014. Assyria to Iberia at the Dawn of the Classical Age. Metropolitan Museum of Art. ISBN 9780300208085 s.265.
- ^ Wiggerman, s.225-226.
- ^ Wiggerman, s.230.
- ^ Bertman, Stephen. 2005. Handbook to Life in Ancient Mesopotamia. Oxford University Press USA. ISBN 9780195183641 s.121.
- ^ Castor, Marie-José. Plaque for protection against the female demon Lamashtu. Louvre Museum. Lest 7. januar 2016.
- ^ Amulet depicting Lamashtu. Museum of Fine Arts, Boston. Lest 7. januar 2016.
Litteratur rediger
- Wiggerman, F. A. M. 2000. Kapitel X, Lamashtu, daughter of Anu i Birth in Babylonia and the Bible: Its Mediterranean Setting. BRILL. ISBN 9072371895.
Eksterne lenker rediger