Lakandula
Lakan Dula (baybayin: Mal:Script, abecedario: Lácandólá, født muligens i 1503, død 1575) var herskernavnet til den siste lakan (øverste hersker eller ledende datu) av kongedømmet Tondo i filippinsk førkolonial tid. Han regjerte fortsatt da spanjolene begynte å erobre områder ved elven Pasigs delta på Filippinene i 1570-årene.[1]
| Lakandula | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1503 | ||
| Død | 1575 | ||
En førstehåndsberetning er bevart fra den spanske kongelige notar Hernando Riquel[2]:13, og ifølge den presenterte han seg selv til spanjolene som «Bunao Lakandula», noesom skulle bety at han egennavn var «Bunao».[3][4] Men ettersom ordet lakan (som på moderne tagalog betyr herr) var en tittel på linje med «fyrst», så betyr allerede navnet «fyrst Dula».
Han konverterte senere til katolisismen, og ble døpt som Carlos Lakandula.[5] Rmn annen vanlig navnevariant er Gat Dula (eller sammenskrevet, Gatdula).[6] Han kalles til tider og feilaktig Rajah Lakandula, men ettersom Rajah og Lakan betyr det samme, er denne formen redundant og feilaktig.[1]
Han var ved siden av Rajah Matanda og Rajah Sulayman en av de tre rajaher i det aktuelle område som spilte viktige roller under den spanske erobring av Pasig-deltaet tidlig under den spanske kolonisering.[3]
Det er uklart om navnet Lakandula på hans tid var et navn reservert til ham som enkeltperson, men i så fall ble det etterpå et slags eranavn, idet herskere etter hans død i noen generasjoner kalte seg lakandula av Tondo.[7]
Referanser rediger
- ^ a b Joaqiun, Nick (1990). Manila, My Manila: A History for the Young. City of Manila: Anvil Publishing, Inc. ISBN 978-971-569-313-4.
- ^ Scott, William Henry (1982). Cracks in the Parchment Curtain and Other Essays in Philippine History. Quezon City: New Day Publishers. ISBN 978-971-10-0000-4.
- ^ a b Dery, Luis Camara (2001). A History of the Inarticulate. Quezon City: New Day Publishers. ISBN 971-10-1069-0.
- ^ Scott, William Henry (1994). Barangay: Sixteenth Century Philippine Culture and Society. Quezon City: Ateneo de Manila University Press. s. 192. ISBN 971-550-135-4.
- ^ The Philippine revolution and beyond: papers from the International Conference on the Centennial of the 1896 Philippine Revolution, Volume 1, National Commission on Culture and the Arts (Philippines), National Centennial Commission (Philippines), Philippine Centennial Commission [and] National Commission for Culture and the Arts, 1998, p. 111
- ^ Scott, William Henry (1992). Looking for the Prehispanic Filipino. Quezon City: New Day Publishers. ISBN 971-10-0524-7.
- ^ Santiago, Luciano P.R (mars 1990). «The Houses of Lakandula, Matanda, and Soliman [1571–1898]: Genealogy and Group Identity». Philippine Quarterly of Culture and Society. 18 (1). JSTOR 29791998.