Lafonia

Lafonia er en halvøy som utgjør den sørlige delen av Øst-Falkland, den største av Falklandsøyene. Halvøya har et flateinnhold på om lag 2 400 km² og er nesten ubefolket.

Lafonias beliggenhet.

Geografi og geologi

Kart over Falklandsøyene.

Lafonia er lavtliggende og henger sammen med nordre del av Øst-Falkland gjennom et fire kilometer bredt eid. Falklandssundet ligger vest for Lafonia og skiller halvøya fra Vest-Falkland.

Øyene Barren Island, Bleaker Island, George Island, Lively Island, Sea Lion Island og Speedwell Island ligger utenfor Lafonia.

Den nordvestre delen av Lafonia har en permisk geologi som gjenfinnes i deler av Ecca Pass i Sør-Afrika. Slettene på Lafonia består av sandholdige sedimenter, og senkninger i sedimentene er formet der de ble kuttet vertikalt av basaltårer.

Falkland Gold and Minerals Ltd har siden begynnelsen av det 21. århundre lett etter gullforekomster på Lafonia.

Historikk og befolkning

Kveg- og skinnhandleren Samuel Fisher Lafone fra Río de la Plata ervervet i 1845 den sørlige delen av Øst-Falkland fra staten, og i 1851 solgte han området som har tatt hans navn videre til det nyetablerte Falkland Islands Company.

Lafonia har blitt benyttet til sauehold siden begynnelsen av 1800-tallet av bosetningene i Darwin og Goose Green, begge beliggende på eidet mellom Lafonia og resten av Øst-Falkland. North Arm Settlement og Walker Creek er de eneste vesentlige bosetningene på Lafonia.

De første landtrefningene under Falklandskrigen foregikk på Lafonia. En styrke på over 1 000 argentinere var stasjonert i Goose Green og holdt lokalbefolkningen på over 100 innbyggere internert i samfunnshuset. Deler av Lafonia, spesielt nær Darwin og Goose Green, er fremdeles sterkt minelagt.

Dyreliv

Charles Darwin kartla områdets dyreliv under sitt besøk med HMS «Beagle» i 1833.

Blant fugleartene som finnes her er blant annet sørblesand, sølvand og spisshaleand.