La elva leve!
La elva leve! er en norsk doku-fiksjonell dramafilm fra 1980 om Alta-aksjonen, regissert av Bredo Greve. Uttrykket «La elva leve!» ble brukt som slagord under aksjonen. Filmen fokuserer på problemene med vannkraftutbyggingen i Alta-Kautokeinovassdraget. Samenes rettigheter står særlig i fokus. Folk fra Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget er med i filmen.
| La elva leve! | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| orig. La elva leve!- La vidda være- | |||||
| Generell informasjon | |||||
| Sjanger | Drama dokumentar | ||||
| Utgivelsesår | 1980 | ||||
| Prod.land | Norge | ||||
| Lengde | 110 min. | ||||
| Språk | Norsk | ||||
| Bak kamera | |||||
| Regissør | Bredo Greve | ||||
| Manusforfatter | Bredo Greve | ||||
| Musikk | Hans Rotmo Atle Hansen og Vestlandsgjengen Visegruppa Nordaførr Mattis Hætta | ||||
| Sjeffotograf | Eric Arguillere | ||||
| Klipp | Bredo Greve Leif Erlsboe Anne Haugsgjerd | ||||
| Foran kamera | |||||
| Medvirkende | Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget | ||||
| Annen informasjon | |||||
| Filmformat | farger | ||||
| Prod.selskap | Fotfilm Filmgruppe 1 | ||||
| Eksterne lenker | |||||
| IMDb · Norsk Filmografi | |||||
ForhistorieRediger
I 1978 vedtok Stortinget å bygge en demning i Alta-Kautokeinovassdraget, midt i hjertet av Sápmi, uten å ta hensyn til elvas betydning og verdi for det samiske folk. Det som begynte som en lokal naturvernsaksjon for å bevare elva utviklet seg til å bli et oppgjør mot den norske stats behandling av samene. [1]
HandlingRediger
Ole Raino er en typisk moderne same. Han er norskpåvirket og samtidig skeptisk til alle norske. Som leder av sameforeningen i Alta er han mot Altautbyggingen, men han har liten tro på noe samarbeid med folkeaksjonen. Søringene som er kommet til Detsika-leiren for å hindre Stortingsvedtaket om byggingen av anleggsvei i Stilla, er han mer skeptisk til. Noen sameaktivister vil ha ham med på sabotasjeplaner, men det kan han heller ikke være med på. Arve Kraft-Andersen er en ung og fremadstrebende NRK-reporter med partiboka i orden. En representant for industriinteressene i utbyggingen overtaler ham til å fikse et intervju med en av reindriftsamene i området og få ham til å gå god for utbyggingen, som et innslag i en reportasje han skal lage. Uheldigvis får han for stor tillit til redaksjonssekretæren i partiavisa på stedet. Denne er en av samene som må drive dobbeltspill. Offisiellt er han en lojal partimann, men det er bare for å være nær maktens sentrum. Han lurer NRK-reporteren til å ansette Ole Raino som tolk og kjentmann. Ole forstår hva arbeidsgiveren hans egentlig er ute etter. De kommer i krangel og Ole får sparken, men nå har han forstått at NRK-mannen må stoppes.
MottakelseRediger
Filmen ble likesom Roar Skolmens film I ungdommens makt et offer for det store «Septembermordet» på filmfestivalen i Skien, der et samlet kritikerkorps raste mot mangelen på kvalitet blant norske filmer og stilte spørsmål om man i det hele tatt burde lage film i Norge når de var så svake. Bakgrunnen for kritikken var at produksjonen av norsk film var preget av sosialrealisme og lav publikumsoppslutning. [2]
I VG den 5. september 1980 anmeldte Liv Herstad Røed filmen til terningkast 1; "Nei, Bredo Greve, denne filmen virker som slurv fra ende til annen." Hun kritiserer både historien, hvor en forfyllet NRK-journalist bestikker seg til svarene han ønsker seg, og det tekniske arbeidet. Og mener filmen gjør kampen mot Alta-utbyggingen en bjørnetjeneste. [3]
Per Haddal i Aftenposten skrev; "Filmen roter seg raskt inn i en rekke mer eller mindre uungåelige problemer av formmessig og moralsk art. Og finner aldri ut av dem igjen. (...) Greve - og hans medskyldige Nils Utsi - lager nemlig drabelig farse, og da blir det lite igjen av den "farlige" satire. Den korrupte NRK-reporter, som av "Maktmennesket" får i oppdrag å bestikke en eneste same til å si på fjernsynsskjermen at han er for Alta-utbyggingen, er ikke av de mest presise figurer vi har sett. I det hele er dette såpass barneaktig at vi føler oss pinlig berørt, på filmmakernes vegne."
Thor Ellingsen skrev i Dagbladet; "I sentrum for det oppdiktede forløpet i Alta i fjor står da en korrupt NRK-reporter som mottar instruks om hvordan han skal løse oppdraget sitt i Alta av en golfspillende kraftsosialist og høyere byråkrat som stiller reporteren i utsikt opprykk på Marienlyst dersom han gjør sin reportasje på kraftutbyggingens premisser. Dette er en figur som raskt frikopler filmen fra enhver gjenkjennelig virksomhet og gjør den alt annet enn farlig. Overhodet er de fleste spillscenene så beklemmende dårlige og ubehjelpeklig utformet og utført at man nesten ikke tror sine egne sanser".
"Filmen i seg sjøl er jo en politisk film og kampen mot utbyggingen av Altaelva hadde store dimensjoner og kanskje burde jeg ha ventet noen år med å publisere filmen", fortalte Greve til NRK Sapmi i 2009 i forbindelse med at det var 30 år siden filmen kom ut. [4]
RollelisteRediger
| Skuespiller | Rolle |
|---|---|
| Nils Utsi | Ole Raino |
| Christian Vennerød | Arve, NRK-reporter |
| Sissel Kleven | Majken |
| Ravdna Anti | Ristin |
| Rolf Beev | Radio-Rolf |
| Tore Bongo | Same |
| Peik Borud | Pettern, lydmannen |
| Leif Dunfjeld | Mann fra lokalavisa |
| Marit Gaup Dunfjeld | Oles søster |
| Mikkel Eira | Sameaktivist |
| Håkon Henriksen | Folkeaksjonsleder |
| Paal Rasmussen | Pål ved mixern |
| Helge Reiss | Industrirepresentant |
| Morten Skallerud | Morten, TV-fotograf |
| Beate Vatnbakk | Jente, tyvfisker |
| Ulrik Wisløff | Alta-væring |
Eksterne lenkerRediger
- (en) La elva leve! på Internet Movie Database
- (no) La elva leve! i Nasjonalbibliotekets filmografi
- (no) La elva leve! hos Filmfront
- NRK: 30 års mimring om Altaelva.
- https://montages.no/2020/04/ole-giaever-lager-sin-mest-pakostede-film-la-elva-leve-var-en-del-av-min-oppvekst/
- https://www.filmfront.no/utgivelse/6794/la-elva-leve
- https://www.cinemateket.no/filmer/i-ungdommens-makt
- https://p3.no/filmpolitiet/2014/10/for-darlig-for-kino/
- Filmen i Norge: norske kinofilmer gjennom 100 år. Utgitt av Gyldendal i samarbeid med Det norske filminstituttet, 1995. Komplett liste over alle kinofilmer 1907-1995 med plot og utdrag av samtidige filmanmeldelser.
