La Haye Sainte er en herregård ved foten av en liten høyde ved veien mellom Charleroi og Brussel. Siden slaget ved Waterloo den 18. juni 1815, de stedet spilte en sentral og avgjørende rolle, er gården knapt blitt forandret.

La Haye Sainte sett fra veien
Stormingen av La Haye Sainte
Slagfeltet; La Haye Sainte sentralt beliggende

Beskrivelse rediger

Veien som passerer La Haye Sainte fører fra Le Caillou, Napoléons hovedkvarter[1] under slaget, gjennom sentrum av de franske linjene til et kryss på ryggen av en høyde og så visere mot Brussel. Hertugen av Wellington plasserte en hoveddel av sine styrker bak høyden på begge sider av veien som gikk i retning Brussel. Dermed var stillingene ikke synlige for det franske artilleri.

Før slaget brøt ut var gården bare nødtørftig befestet av tyskerne fra King's German Legion's 2. lett bataillon (befalt av major Georg Baring) som fikk ansvaret for å forsvare gården. Men da Napoléon og Wellington innså hvilken strategisk verdi gården hadde, ble den et brennpunkt for kampene hele dagen, der de opprinnelige 400 forsvarere, overlatt til seg selv, i stor grad ble utslettet. Til slutt var det bare 42 mann igjen, og da de hadde gått tom for ammunisjon, måtte de trekke seg tilbake for den overveldende franske overmakten. Dette skapte midlertidig en kritisk situasjon for de allierte, fordi dette åpnet opp for at Napoleons gamle garde kunne klatre opp bakken og angripe det allierte sentrum på den andre siden. På dette tidspunktet var det imidlertid for sent for franskmennene å få noe varig utbytte av gårdens erobring, fordi snart etterpå ankom preusserne slagmarken og rettet opp situasjonen. Det oppofrende forsvaret av gården i timevis ble i ettertid ansett som avgjørende for hele slaget.

I dag (2015) er La Haye Sainte privateiendom og bebodd. Her er minnesmerker for de franske styrker som kjempet her, og for King's German Legion.

Litteratur rediger

  • Mark Adkin: The Waterloo Companion Aurum Press London 2001 ISBN 1-85410-764-X
  • N. Ludlow Beamish: History of the King's German Legion Vol. 2. 1832-37 (Neuauflage: Naval and Military Press 1997 ISBN 0-9522011-0-0)
  • Mike Chappell: The King's German Legion (2) 1812–1816. Osprey 2000 ISBN 1-85532-997-2
  • Peter Hofschröer: The Waterloo Campaign – The German Victory. Greenhill Books London (1999) ISBN 1-85367-368-4
  • Carl Jacobi: Aus meiner Jugendzeit, Memoiren, Verlag Gebr. Jaenicke, Hannover 1866
  • Jens Mastnak: Diese denckwürdige und mörderische Schlacht – Die Hannoveraner bei Waterloo, Celle 2003 ISBN 3-925902-48-1
  • Bernhard Schwertfeger; Geschichte der Königlich Deutschen Legion 1803–1816 2. Band. Hahn‘sche Buchhandlung 1907.
  • Brendan Simms: The Longest Afternoon. The 400 Men Who Decided the Battle of Waterloo, Penguin 2014.
  • Peter Wacker: Das herzoglich-nassauische Militär 1813–1866, Schellenberg’sche Verlagsbuchhandlung, ISBN 3-922027-85-7

Referanser rediger

  1. ^ Adkin: The Waterloo Companion, s. 172

Eksterne lenker rediger