L’ajo nell’imbarazzo

L'ajo nell'imbarazzo (Den flaue huslæreren[1] eller Huslæreren i knipe[2]) er en melodramma giocoso, eller opera, i to akter av Gaetano Donizetti. Den italienskspråklige librettoen ble skrevet av Jacopo Ferretti, etter et skuespill av Giovanni Giraud fra 1807. Ved premieren på Teatro Valle, Roma 4. februar 1824, «ble den hilst med vill begeistring [og] det var med denne operaen som [...] Donizetti hadde sin første virkelig varige suksess»[1] Under de planlagte revisjoner for produksjonen i 1826 i Napoli, endret Donizetti navnet på operaen til Don Gregorio, og det er under dette navnet som de fleste seinere produksjoner er oppført.

Gaetano Donizettis operaer
Operaer:
(1818) Enrico di Borgogna
(1819) Pietro il grande
(1822) Zoraida di Granata
(1822) La zingara
(1823) Alfredo il grande
(1824) L’ajo nell’imbarazzo
(1824) Emilia di Liverpool
(1826) Alahor in Granata
(1826) Elvida
(1826) Gabriella di Vergy
(1826) Don Gregorio
(1827) Olivo e Pasquale
(1827) Otto mesi in due ore
(1828) L'esule di Roma
(1828) Alina, regina di Golconda
(1828) Gianni di Calais
(1829) Il castello di Kenilworth
(1829) Il giovedì grasso
(1830) Il diluvio universale
(1830) Imelda de’ Lambertazzi
(1830) Anna Bolena
(1831) Le convenienze ed inconvenienze teatrali
(1831) Gianni di Parigi
(1831) Francesca di Foix
(1832) Fausta
(1832) Ugo, conte di Parigi
(1832) L’elisir d’amore
(1832) Sancia di Castiglia
(1833) Parisina
(1833) Torquato Tasso
(1833) Lucrezia Borgia
(1834) Rosmonda d'Inghilterra
(1834) Gemma di Vergy
(1835) Marino Faliero
(1835) Maria Stuarda
(1835) Lucia di Lammermoor
(1836) Belisario
(1836) Il campanello
(1836) Betly, o La capanna svizzera
(1836) L'assedio di Calais
(1837) Roberto Devereux
(1838) Maria de Rudenz
(1838) Poliuto
(1838) Pia de' Tolomei
(1839) Le duc d'Albe
(1839) Lucie de Lammermoor
(1839) L'ange de Nisida
(1840) La fille du régiment
(1840) Les martyrs
(1840) La favorite
(1841) Adelia
(1841) Rita
(1841) Maria Padilla
(1842) Linda di Chamounix
(1843) Don Pasquale
(1843) Maria di Rohan
(1843) Dom Sébastien
(1844) Caterina Cornaro
(1960) Il Pigmalione

Oppføringshistorie

rediger

Forestillinger 19. århundre

Oppsetningen ble spilt i mange italienske byer, og det ble den første av komponistens operaer som ble satt opp utenfor landet, med produksjoner i Wien, Dresden, Barcelona, og Rio de Janeiro.

Men, før den premieren i Napoli i 1826, reviderte Donizetti operaen under tittelen Don Gregorio, og under dette navnet hadde det premiere på Teatro Nuovo i Napoli 11. juni 1826. Det samme året ble det oppført på La Scala. Den 28. juli 1846 første gang i London,[3] men «synes å ha forsvunnet ut av syne før den dukket opp igjen i Italia i det tjuende Århundre».[1]

20. århundre og videre

Den ble oppført på Teatro Donizetti i komponistens hjemby Bergamo i 1959 og en italiensk TV-produksjon ble kringkastet i 1964.[4] En vellykket oppførelse på Wexford Festival i 1973 ført til at den ble spilt også i fire andre europeiske byer mellom 1975 og 1990 og et nytt video-opptak ble gjort av livefremføringen på Teatro Donizetti i november 2007.

Roller

rediger
Rolle Stemmetype Ensemble ved premiere, 4. februar 1824
(Ditigent: - )
Madama Gilda Talemanni, Enricos hustru sopran Maria Ester Mombelli
Den gamle markien Giulio baryton Antonio Tamburini
Marquis Enrico, sønn av Giulio tenor Savino Monelli
Marquis Pippetto, sønn av Giulio tenor Giovanni Puglieschi
Don Gregorio Cordebono baryton Nicola Tacci
Leonarda, eldre hushjelpen mezzosopran Agnese Loyselet
Simone, tjerner bass Luigi De Dominicis
Tjenere og servitører til markien

Synopsis

rediger
Tid: Tidlige nittende århundret
Sted: En italiensk by

Markien Giulio krever at hans sønner, Enrico og Pippetto, vokse opp i fullstendig uvitenhet om alle saker som har med kjødets lyst gjøre. Likevel har Enrico i all hemmelighet giftet seg med Gilda, og de ​​har til og med en sønn. Oppgitt av det livet han tvinges til å lede, trygler de unge den eldre huslæreren Gregorio om hjelp, og får ham til å møte sin kone. Men når markien kommer tilbake, forblir Gilda fanget i Gregorio rom. Hun bekymrer, for hun må pleie barnet sitt: Gregorio blir tvunget til å hente barnet og bringe det til henne, gjemt under kappen. Leonarda, en gammel tjener i husholdet, informerer markien om hennes mistanker; han oppdager Gilda, men er overbevist om at hun må være huslærerens elsker. I den stormfulle scene som følger, som involverer alle karakterene, kommer sannheten endelig fram. Marquis innser sin feil, og bestemmer seg for å overlate sin yngre sønn, Pippetto, til Enrico, slik at han kan hjelpe ham å lære «hvordan verden er.»

Innspillinger

rediger
År Ensemble
(Madame Gilda Talemanni,
Il Marchese Enrico,
Il Marchese Giulio Antiquati,
Don Gregorio Cordebono)
Dirigent,
Operahus og orkester
Platemerke[5]
1984 Luciana Serra,
Paolo Barbacini,
Alessandro Corbelli,
Enzo Dara
Bruno Campanella,
Teatro Regio di Torino orkester og kor
Audio CD: Warner Fonit
Cat: 3984 29178-2
2007 Elizaveta Martirosyan,
Giorgio Trucco,
Giorgio Valerio,
Paolo Bordogna
Stefano Montanari,
Orkester og kor ved Bergamo musikkfestival Gaetano Donizetti
(Innspillingen av oppføringen på Teatro Donizetti i Bergamo, 2.–4. november)[6]
DVD: Dynamic
Cat: 33579

Referanser

rediger
  1. ^ a b c Osborne, s. 156
  2. ^ Ashbrook, in Sadie
  3. ^ Holden s. 236
  4. ^ Detaljer om ensemble på imdb.com
  5. ^ Kilde for innspillingsinformasjon: Recordings of L'ajo nell'imbarazzo (eller som Don Gregorio) på operadis-opera-discography.org.uk
  6. ^ Dette er Napoli-versjonen oppført som Don Gregorio

Kilder

rediger

Eksterne lenker

rediger