Løgnhalsen (Plautus)
Løgnhalsen (Pseudolus) er en latinsk komedie av den romerske forfatteren Titus Maccius Plautus (254 f.Kr. – 184 f.Kr.) og et av de tidligste eksempler på litteraturen i den romerske antikken. Stykket innledes med den korteste av de kjente prologene fra Plautus, men det er ikke kjent om denne prologen ble skrevet av forfatteren selv eller er lagt til senere. Løgnhalsen ble første gang framført under Megalesia-festivalen[1] i Roma i 191 f.Kr.[2]
| Løgnhalsen (Plautus) | |||
|---|---|---|---|
 Titus Maccius Plautus | |||
| orig. Pseudolus | |||
| Forfatter(e) | Plautus | ||
| Språk | Latin | ||
| Sjanger | Komedie | ||
| Utgitt | 191 f.Kr. | ||
Personer rediger
- Simo, en velstående athener
- Calidorus, Simos sønn
- Pseudolus, Simos slave
- Callipho, venn og nabo til Simo
- Charinus, venn av Calidorus
- Ballio, en hallik
- Phoenicium, en av Ballios piker, elsket av Calidorus
- Harpax, en militær kurer
- Simia, en slave
En kokk og noen av Ballios slaver og piker.
I motsetning de greske tragedieoppsetningene brukte romerne ikke kor i sine forestillinger.
Handlingen rediger
Stykket innledes med en kort, tolinjers prolog med oppfordring til å strekke på bena før et «langt og drygt» stykke av Plautus kommer.
Ynglingen Calidorus og hans fars slave Pseudolus (navnet betyr «løgnhals») kommer på scenen. Calidorus beklager seg over et brev fra Ballio, en hallik, om at Calidorus’ elskerinne Phoenicium (som er en prostituert hos Ballio) er solgt til en makedonsk soldat for 20 miner[3]. Calidorus hadde avtale om å betale det samme for henne, men han har ikke klart å skaffe pengene. Han ber Pseudolus om hjelp. Pseudolus lover å skaffe 20 miner.
Ballio kommer på scenen i det han deler ut oppgaver til slavene og tjenestefolket sitt i anledning at han skal feire sin egen fødselsdag. Ballio drar mot markedet, men stoppes av Pseudolus som ber ham kansellere avtalen med den makedonske soldaten og la Calidorus få tid til å skaffe de 20 miner han vil betale. Ballio gjør det klart at Calidorus må betale hele beløpet før makedonerens siste avdrag på 5 miner kommer.
Pseudolus og Calidorus møter Simo (Calidorus’ far) og hans venn Callipho. Etter å ha avslått å låne dem 20 miner inngår Pseudolus et veddemål med Simo: Hvis Pseudolus lykkes med å få hentet piken Phoenicium hos Ballio i løpet av denne dag og gitt henne over til Calidorus, skal Simo betale Pseudolus 20 miner.
Pseudolus observerer at en militær kurer nærmer seg, og han antar at han er utsendt for å hente Phoenicium til Makedonia mot å betale den gjenstående gjelden på 5 miner til Ballio. Ballio er fortsatt på markedet med sine slaver og den snartenkte Pseudolus anroper kureren og presenterer seg som Syrus, Ballios slave. Den makedonske kureren presenterer seg som Harpax og har med seg et forseglet brev fra sin oppdragsgiver som dokumenterer at han kommer fra den makedonske soldaten, og dessuten 5 miner. Pseudolus tilbyr seg, i Ballios fravær, å ta imot tavlen og pengene, men Harpax nekter. Han gir likevel fra seg brevet til Pseudolus, men ikke pengene, og går til et vertshus for å hvile og vente på Ballio.
Pseudolus treffer igjen Calidorus sammen med vennen Charinus og forteller dem at han har en plan. Det han trenger er en soldatfrakk, et sverd, en hatt og 5 miner. Charinus går med på å skaffe dette. Han trenger også en medhjelper som Ballio ikke kjenner av utseende, og de får tak i den oppvakte slaven Simia. Han blir kledd opp og instruert om å oppsøke Ballio og utgi seg for å være makedonerens kurer Harpax. Simia klarer ved hjelp av det forseglede brevet og pengene å overbevise Ballio om at han er makedonerens sendebud, og han forlater Ballios hus med piken Phoenicium. Baalio er såre fornøyd ettersom han har veddet 20 miner med Simo om at Pseudolus ikke skulle klare å narre ham.
Litt senere dukker den virkelige Harpax opp for å fullføre handelen. Ballio, og Simo som nå også er tilstede, tror Harpax er sendt fra Pseudolus for å narre Ballio, og de harselerer over ham. Ved å beskrive slaven som Harpax ga det forseglede brevet forstår Ballio og Simo at Pseudolus likevel har tatt dem ved nesen.
Ballio må betale tilbake forskuddet på 15 miner til Harpax, piken er borte, og han har også tapt veddemålet med Simo. Simo må på sin side betale de 20 miner videre til Pseudolus som feirer sin triumf ved å drikke seg full.
Temaer rediger
Skuespillet berører en rekke temaer som ofte går igjen i de antikke komediene. Den smarte og gløgge slaven, i dette tilfellet Pseudolus, som hjelper sin herre – eller i dette tilfellet sin herres sønn – ut av en vanskelig situasjon. Intelligensen er ikke nødvendigvis knyttet til samfunnets øvre lag. Kjærligheten (mellom Calidorus og den prostituerte slaven Phoenicium) kan krysse grensene mellom samfunnslagene. Den grådige og usympatiske halliken Ballio blir stykkets store taper.
Referanser rediger
- ^ Megalesia-festivalen ble avholdt hvert år fra 4. til 10. april og var tilegnet gudinnen Kybele
- ^ Gagarin 2010 & s. 264.
- ^ 1 mine = 100 drachmer, gresk antikk myntenhet. Det finnes høyst sprikende anslag på hva verdien ville vært i dagens valuta, men det må antas å være et ganske betydelig beløp.
Kilder rediger
- Michael Gagarin (2010). The Oxford Encyclopedia of Ancient Greece and Rome. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-517072-6.
Utgivelser rediger
- Plautus, Titus Maccius (1965). Løgnhalsen (norsk). Oversatt av Lorentz Eckhoff. Oslo: Aschehoug.
- Plautus, Titus Maccius (1956). Tre komedier (Lögnhalsen, Trinummus, Fångarna) (svensk). Oversatt av Alf Önnerfors. Motala: Forumbiblioteket.
- Plautus, Titus Maccius (1965). The Pot of Gold and other plays (engelsk). Oversatt av E. F. Watling. Penguin Books Ltd. s. 216.
Eksterne lenker rediger
- «Perseus Digital Library: Pseudolus» (latin).