L’amore dei tre re

(Omdirigert fra «L'amore dei tre re»)

L'amore dei tre re («Kjærligheten til tre konger») er en opera i tre akter av Italo Montemezzi. den italienskspråklige librettoen er skrevet av dramatikeren Sem Benelli som baserte den på hans skuespill av samme navn.

Oppføringshistorie

rediger

Operaen hadde premiere på La Scala i Milano 10. april 1913. Den fikk blandede kritikker, med ble hurtig en internasjonal suksess, spesielt i USA, der den ble et fast innslag på repertoaret i flere tiår. Etter andre verdenskrig ble den satt opp mye sjeldnere, og den ble ikke spilt i USA på nesten 30 år. Den oppføres fortsatt nokså sjeldent.

Den italienske bass-sangeren Ezio Pinza ble kjent for å synge rollen som Archibaldo på Metropolitan Opera og gjorde innspillinger der komponisten dirigerte. Operaen finnes på CD; ensemblet innbefatter Plácido Domingo og Anna Moffo.

Roller

rediger
Rolle Stemmetype Ensemblet ved premieren, 10. april 1913
(Dirigent: Tullio Serafin)[1]
Archibaldo, konge av Altura bass Nazzareno De Angelis
Manfredo, hans sønn baryton Carlo Galeffi
Fiora, Manfredos kone sopran Luisa Villani
Avito, tidligere fyrste av Altura tenor Edoardo Ferrari-Fontana
Flaminio, en slottsvakt tenor Giordano Paltrinieri
En tjenestekvinne sopran Fernanda Guelpi
En ung kvinne sopran Enrica Merli
En ungdom tenor Cesare Spadoni
En gammel kvinne mezzosopran Rosa Garavaglia
En stemme som ikke kommer fra scenen guttesopran
Folk fra Altura

Synopsis

rediger
Tid: De mørke århundrer
Sted: Italia

Archibaldo, den blinde kongen, erobret kongeriket Altura førti år før operaen begynner. Etter førti år, protesterer det alturiske folket åpent mot styret til den tyske Archibaldo. Archibaldo forteller om minnene har om spenningen ved erobringen, og sammenligner invasjonen av Italia med det å vinne en vakker kvinne.

Historien utspiller seg mens vi får vite at Archibaldos sønn Manfredo har vært gift med den innfødte alturiske prinsessen Fiora. Men Fiora har en affære med en annen alturisk prins, Avito. Selv om Archibaldo mistenker Fiora for utroskap, finner han ingen bevis, siden han er blind, og hans egne tjenere ikke samarbeider med ham for å avdekke affæren.

I de to første aktene er spilles de ulike scenarioene ut med økende intensitet. Det er to kjærlighetsduetter mellom Avito og Sforza, og en scene der Manfredo utøser sin kjærlighet over Fiora og ber henne om å vise ham kjærlighet. Alle disse er ispedd scener hvor Archibaldo spør ut Fiora. Til slutt, kveler en rasende Archibaldo henne på slutten av andre akt.

I siste akt, blir Fiora kropp lagt i en krypt, og folket i Altura sørger over henne. Archibaldo har i all hemmelighet forgiftet leppene til Fiora, slik at hennes elsker også vil dø. Avito kysser Fioras lepper. Når han dør av giften, avslører Avito til Manfredo at han var Fioras elsker, og at Archibaldo har plassert giften. Rammet av sorg over tapet av kvinnen han elsket, kysser også Manfredo Fioras lepper. Til slutt, går Archibaldo for å se om hans felle har fanget Fioras elsker, og fortviler når han hører stemmen til sin døende sønn. [2]

Musikk

rediger

Musikken i operaen er frodig og kompleks. Den ligner på verk som Debussys Pelleas et Melisande, hvor orkesteret avslører ofte underteksten av samspillet mellom karakterene. Montemezzi selv mente at Archibaldo er ikke bare skeptisk til Fiora, men ønsker også henne selv.[3] Orkestrering, med bølger av rik tetthet, markerer også hvordan karakterer flyttes inn i tilstander med svært dyp lidenskap. Når karakterene er flyttet inn i disse tilstandene, har musikken en veldig distinkt, transcendent og drømmeaktig kvalitet.

Innspillinger

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Premiere cast list from Casaglia (2005)
  2. ^ For et detaljert synopsis se Benelli and Elkin (1913) pp. 1-2
  3. ^ David Chandler, "Italo Montemezzi and the Conquest of America" on musicweb-international.com. lest 3. april 2013

Kilder

rediger

Eksterne lenker

rediger