Kvinnene fra Trakhis
Kvinnene fra Trakhis (gresk: Τραχίνιαι) er en gresk tragedie fra antikkens Hellas skrevet av Sofokles. Skuespillet regnes ikke alltid blant forfatterens beste, og dateringen av stykket er usikker. Enkelte hevder det er blant Sofokles’ tidligere verker, skrevet rundt 450 f.Kr., mens andre har argumentert for å datere det til 430- eller 420-årene f.Kr. Stykket bygger på myten omkring sagnhelten Herakles' død.
| Kvinnene fra Trakhis | |||
|---|---|---|---|
 Herkules på likbålet (Hans Sebald Beham) | |||
| orig. Τραχίνιαι | |||
| Forfatter(e) | Sofokles | ||
| Språk | Gammelgresk | ||
| Tilblivelse | 445 f.Kr. (Julian) (cirka) | ||
| Sjanger | Tragedie | ||
| Utgitt | 5. århundre f.Kr. | ||
Personer rediger
Handling rediger
Deianeira, som er gift med den store helten Herakles, klager over sitt liv og mannens forsømmelse av familien mens han er ute på sine store eventyr. Hun sender sin sønn Hyllus for å finne ham fordi hun er urolig i forhold til noen varsler. Etter at Hyllus har dratt, kommer en budbringer med beskjed om at Herakles har seiret i sin siste kamp. Han er nå på fjellet Cenaeum og ofrer til Zevs før han kommer hjem til Trakhis.
Lichas, Herakles’ herold, ankommer med en rekke fanger. Han forteller Deianeira en forfalsket historie om hvorfor Herakles beleiret byen Oechalia. Kong Eurytus i Oechalia skulle vært ansvarlig for å ha sendt Herakles til slaveri, og Herakles ville derfor hevne seg. Blant fangene er Iole, Eurytus’ datter. Deianeira forstår etter hvert at Herakles har beleiret byen bare for å få tak i Iole, som han har som elskerinne.
Full av sjalusi bestemmer hun seg for å benytte et tryllemiddel for å vinne hans kjærlighet tilbake. For lenge siden hadde Deianeira blitt båret over en elv av kentauren Nessos. Midt ute i elva hadde Nessos forsøkt å forgripe seg på henne, men Herakles kom til hennes redning og skjøt kentauren. Før han døde fortalte Nessos at hans blod, som nå var blandet med giften fra Herakles’ pilspiss (gift som Herakles hadde hentet fra sjømonsteret Hydra), hadde spesielle egenskaper. Deianeira kunne ved hjelp av det få Herakles til å ikke elske noen andre enn henne. Nå hentet Deianeira dette blodet og dynket en skjorte med det. Så ga hun denne til herolden Lichas med beskjed om å bringe den til Herakles, passe på at den ikke utsettes for sollys, og å forsikre seg om at ingen andre enn Herakles tar på seg skjorten.
Etter at hun har sendt gaven får hun betenkeligheter. Hun tømmer noe av tryllemiddelet ut i sollyset, og det reagerer som en sterkt etsende væske. Nessos hadde løyet om dets egenskaper.
Hyllus kommer tilbake og forteller at Herakles er døende på grunn av denne «Nessos’ skjorte». I smerte hadde han drept Lichas som hadde overrakt gaven.
Deianeira føler skam for det hun har gjort, og Hyllus klandrer henne. Hun tar sitt eget liv. Hyllus oppdager at Deiraneia ikke hadde til hensikt å drepe Herakles. Den døende Herakles med store smerter og rasende over det han tror er hustruens mordforsøk. Hyllus forklarer hva som har skjedd, og Herakles innser at profetiene om hans død vil bli innfridd: Han skal bli drept av en som allerede er død, nemlig Nessos.
Herakles har til slutt så store smerter at han ber om å få dø. Hans siste ønske er at Hyllus skal gifte seg med Iole. Stykket avsluttes i det den døende Herakles bæres ut for å legges på likbål.
Datering rediger
Tidspunktet for første oppførelse av Kvinnene fra Trakhis er ukjent, og forskerne er svært uenig om det. Forskere som T. F. Hoey mener at skuespillet ble skrevet relativt tidlig i Sofokles’ karriere, rundt 450 f.Kr.[1] Et tegn på dette er at den dramatiske formen i stykket er mindre utviklet enn i forfatterens senere verk. I tillegg er handlingen ganske lik en historie av Bakkhylides, men i enkelte henseender nokså ulik. Huey har fortolket dette som at det er større sannsynlighet for at Sofokles har påvirket Bakkhylides enn omvendt.[1]
Ytterligere bevis mener Huey å finne i sammenligningen mellom Deianeira og Aiskhylos’ kvinneskikkelse Klytaimnestra i hans trilogi Orestien. Deianeira-skikkelsen kan sees som en kommentar til Orestien, og vil derfor være skrevet nokså kort tid etter 458 f.Kr. selv om det 0gså kunne vært skrevet etter en senere nyoppførelse av Orestien.
Andre forskere, som Cedric H. Whitman, argumenterer for et oppføringstidspunkt i løpet av 430-årene, sannsynligvis før Kong Oidipus.[2] Han begrunner dette synet med en tematisk likhet mellom de to skuespillene. Thomas B. L. Webster daterer også stykket til 430-årene, nærmere bestemt 431 f.Kr. av flere grunner.[3] En av grunnene er likheter mellom dette skuespillet og flere av Euripides’ skuespill fra tidsrommet mellom 438 og 417, selv om det ikke kan påvises hvem som har lånt fra hvem. Webster legger også vekt på likheten mellom Kvinnene fra Trakhis og hans tapte skuespill Tereus som han daterer til denne perioden basert på opplysninger hos den samtidige historikeren Thukydides.[3] Han peker også på språket og strukturen som samsvarer med en slik datering.
Michael Vickers argumenterer for et framføringstidspunkt rundt 425-424 f.Kr., det vil si senere enn Kong Oidipus.[4] Argumentet for dette er at hendelser i dramaet synes å reflektere hendelser under Peloponneskrigen (som startet i 431 f.Kr.). I 427 eller 426 grunnla spartanerne en koloni i Trakhis som de kalte Heraklea Trakhis. Athen fryktet denne at koloniseringen kunne bli brukt til krigføring mot Euboea, et strategisk viktig område for athenerne. Vickers hevder også at Sofokles valgte navnet Lichas for Herakles’ budbringer, ettersom en av Spartas ledere i krigen het nettopp dette.[4]
Referanser rediger
- ^ a b Hoey, T.F. (1979). «The Date of the Trachiniae». Phoenix. 33 (3): 220, 232. JSTOR 1087433. doi:10.2307/1087433.
- ^ Whitman, C. (1966). Sophocles. Harvard University Press. s. 103–121.
- ^ a b Webster, T.B.L. (1936). An Introduction to Sophocles. Oxford University Press. s. 3–4, 7.
- ^ a b Vickers, M. (1995). «Heracles Lacedaemonius». Dialogues d'Histoire Ancienne. 21 (2): 41–69. doi:10.3406/dha.1995.2645.
Litteratur rediger
- Aiskhylos; Sofokles; Euripides (2005). De grekiska tragerierna (svensk). Oversatt av Emil Zillacus m.fl. Södermalm: Vertigo förlag. s. 243-257.
- Lesky, Albin (1995). Den greske tragedie. Gyldendal. ISBN 82-05-22991-0.