Kuznetskbekkenet

Kuznetskbekkenet (ofte forkortet til Kuzbass, russisk: Кузнецкий бассейн, Кузбасс) i Kemerovo oblast det sørvestlige Sibir i Russland, er en av verdens største kullgruveområder, og dekker et areal på rundt 69 900 km². Det ligger i Kuznetsksenkningen mellom Tomsk og Novokuznetsk i elva Tom. I sør grenser det til Abakanfjellene, i vest til Salairryggen, og til Kuznetsk Alatau i nord.

Beliggenheten til Kemerovo oblast og Kuznetskbekkenet i Russland.

«Kuzbass» omdirigeres hit. For bandyklubben med samme navn, se HK Kuzbass.

Det inneholder noen av de største kullforekomstene i verden. De dekker et område på 26 700 km³ og er opptil 1800 meter dype. De samlede kullforekomstene er estimert til 725 milliarder tonn. De øvrige industriene i regionen, som maskinbygging, kjemisk og metallurgisk industri, er alle basert på kullgruvene.

I sovjetperioden var bare Donetsbekkenet i Ukraina større enn Kuznetskbekkenet i regional kullproduksjon. Smelting av jern begynte i området så tidlig som 1697, og kull ble oppdaget i 1721, men ble ikke systematisk utvunnet før 1851. Industrialiseringe av Russland på slutten av 1800-tallet ga støtet til en rask vekst i industriene i regionen, som fikk ytterligere hjulpet av fullføringen av Den transsibirske jernbanen. Under Stalins første femårsplan ble Ural-Kuznetsk industrielle kombinat dannet på begynnelsen av 1930-tallet. Det ble et senter for produksjon av jern og stål, sink, aluminium, maskineri og kjemikalier.

Sovjetunionens økonomiske problemer på slutten av 1980-tallet forårsaket streiker blant regionens kullgruvearbeidere i 1989 og 1990, noe som alvorlig svekket den reformistiske regjeringen til Mikhail Gorbatsjov. Etter Sovjetunionens fall og planøkonomiens kollaps sto regionens industrier overfor ytterligere en krise. Siden da har imidlertid regionens betydning økt. Kuzbass utvinner nå over 30 % av Russlands totale kullproduksjon.

Kuznetskbekkenets største byer er Kemerovo, Anzjero-Sudzjensk, Leninsk-Kuznetskij, Kiseljovsk og Prokopjevsk.