Kurvfletting
Kurvfletting er å flette kurver, kurvmøbler og andre gjenstander. Aktiviteten blir drevet som husflid og håndverk av kurvmakere og andre.[1] Materialet er vidjer av pil, bambus, spanskrør, peddigrør, manilarør, sjøgress og trespon.[1] Som husflid er også tatt opp igjen et tidligere vanlig brukt materiale, bjørkerøtter (tæger), i en teknikk som kalles binding.[1] Til grovere kurver brukes spaltede vidjer med barken på.[1] Ellers flekkes kvistene friske og tørkes fort for at den lyse fargen skal bevares.[1] Når kvistene er blitt stive ved lagring, bløtes de opp i vann.[1] Sist på 1970-tallet ble kurvfletting tatt opp av ei rekke kunsthåndverkere, særlig i USA.[1] De gjorde kurvfletting til en egen kunstform.[1]
Kurvstol fra Henrik Ibsens hjem
Se ogsåRediger
ReferanserRediger
Eksterne lenkerRediger
Bøker i bokhylla.no (digitale blaeksemplarer)Rediger
- Polly Pollock: Kurvfletting : enkel innføring i en spennende hobby (Forsythia, 1995)
- Arnfinn Vik: Peddigfletting som hobby (Fabritius, 1957)
- Finn H. Gulliksen: Kurvarbeide : praktisk veiledning (Cappelen, 1932)
- Ragnar Nordby: Korgarbeider (Fabritius, 1961)
- Tove Østby: Sponarbeid (Ernst G. Mortensen, 1973)
- Inger Ruden Andersen: Tæger (Universitetsforlaget, 1977)
- Jan Henrik Munksgaard: Kurver (Huitfeldt, 1980)
- Gert Ljungberg: Spon, sveip og lagg : tre teknikker i tre (Landbruksforlaget, 1979)
- Eva Nilsson: Av never og rot (Landbruksforlaget, 1979)