Kulturbasert oversettelse

Kulturbasert oversettelse omhandler de typer oversettelse som involverer kulturforskjeller. Kulturbasert oversettelse kan også defineres som en metode for kulturformidling ved hjelp av oversettelse. Denne typen oversettelse løser enkelte kulturmessige utfordringer som for eksempel dialekter, matretter eller arkitektur.

Noe av det viktigste ved kulturbasert oversettelse, er å oversette en tekst på en måte som både formidler og samtidig ivaretar kildetekstens kulturelle særpreg.

Kulturoversettelse rediger

Begrepet kulturbasert oversettelse bør forstås i sammenheng med kulturantropologien, et fagfelt under det antropologiske fagområdet som omhandler kulturelle forhold blant mennesker. Dette fagfeltet har fokus på hvordan kulturelle forskjeller lar seg oversette. Så oversetterarbeid omfatter ikke utelukkende spørsmål av rent språklig karakter, men også hvordan forskjellige kulturer forholder seg til hverandre. Ved antropologisk kulturoversettelse må man løse de utfordringer som oppstår i skjæringspunktet mellom kildetekst og målspråk. Dette betyr at oversetteren må ta hensyn til de kulturelt betingede elementer i kildeteksten, så vel som kulturen målteksten er ment for. I et brev til A. W. Schlegel den 23. juli 1796, uttrykte Wilhelm von Humboldt følgende: «All oversettelse forekommer meg som intet mer enn et forsøk på å løse en umulig oppgave. Enhver oversetter vil bli felt av ett av to mulige hindre: å enten holde seg originalen for nær på bekostning av smak så vel som sitt hjemlige språk, eller holde på sitt lands særegenheter på originalens bekostning. En mellomposisjon er ikke bare vanskelig, men simpelthen umulig» «...på tross av det faktum at oversettelse fører kulturer nærmere hverandre, vil det i samtlige oversettelser forekomme en klar kulturell deformasjon.»[1]

Skepsis knyttet til kulturoversettelse rediger

Enkelte antropologer stiller seg kritiske til kulturoversettelse. Ifølge disse forskerne vil kultur være naturlig knyttet til menneskers tanker og handlinger. I slike tilfeller må en kulturoversetter besitte langt mer omfattende kunnskap enn kun hva en tekst kan formidle.

Kulturoversettelse kan heller ikke være så jevnbyrdig som man skulle ønske. Siden enkelte kulturer og samfunn alltid vil være mer dominante enn andre, vil en slik maktbalanse i denne sammenhengen kunne virke begrensende. For kulturoversettelse kan dette derfor bety at målspråkets dominans over kildekulturen gir en ubalansert oversettelse. Begrepet kultur er sammensatt, og vanskelig å forstå fullt ut. Kulturoversettelse har derfor klare begrensninger, spesielt der hvor man ser klare grenser mellom kulturer; grenser som i denne sammenhengen burde utviskes. Denne begrensningen ble nærmere forklart i den amerikanske språkforskeren og antropologen Edward Sapirs teori: «Forskjellige samfunn eksisterer i adskilte verdener, og ikke som deler av den samme verden bare med forskjellige navn. Hvert enkelte lingvistiske samfunn har sin egen oppfatning av verden, som skiller seg fra andres og antyder at det eksisterer forskjellige, språklig definerte verdener.»

Enkelte språkforskere tar det for gitt at uoversettelighet ikke bare skyldes lingvistiske begrensninger, men også kulturelle barrierer knyttet til oversettelse. Enkelte forskere, som C. L. Wren, mener at forskjellige oppfatninger mellom folkeslag legger sterke føringer på i hvilken grad ting lar seg oversette kulturelt. Teorien om universell oversettelighet kritiseres av flere forskere som bl.a. André Martinet, som påstår at utilstrekkelig formidling av menneskelig erfaring skyldes erfaringens unike vesen. Catford klargjorde teorien ytterligere i boken Linguistic Theory of Translation: «Kulturell uoversettelighet oppstår når et situasjonsavhengig, funksjonelt relevant element i kildeteksten er fullstendig fraværende fra den kulturen målspråket er en del av». Eksempler på dette kan blant annet være navn på institusjoner, klær, mat og abstrakte begrep.[2][trenger bedre kilde]

Likeledes antar Anton Popovic at det finnes en forskjell mellom lingvistisk og kulturell uoversettelighet, noe han forsvarer i A Dictionary for the Analysis of Literary Translation: «Et tilfelle hvor de opprinnelige lingvistiske elementer ikke fullgodt lar seg erstatte strukturelt, lineært, funksjonelt eller semantisk på grunn av manglende denotasjon eller konnotasjon.»

Enkelte kulturers historiske dominans lar seg derfor lett identifisere, for eksempel gjennom kolonialismens epoke som sentral global ideologi. Enkelte kulturer kunne oppfattes som «rene» og avgjørende for verdens videre utvikling. Kulturoversettelse kan derfor representere en ulikhet mellom kulturer og folkeslag. Denne typen oversettelse er også knyttet til andre tema, som kulturkonflikter og historiske endringer.[trenger referanse]

En todelt prosess rediger

Oversettelse kan selvsagt knyttes til kontakt, migrasjon og mobilitet, som alle er avgjørende for globalisering. En todelt prosess ligger her til grunn, som utgjøres av transnasjonale (over landegrenser) og oversettelsesmessige (utveksling av oversettelser) begrep. Denne todelingen reduserer skillet mellom kilde- og målspråk, og gjør det lettere å overvinne kulturelle forskjeller. Denne globale «overvinnelse av forskjeller»[3] er spesielt avgjørende i postkolonialistiske sammenhenger, og kan forstås som «performativ overvinnelse av kulturelle forskjeller i forbindelse med de- eller rekontekstualisering».[4][trenger bedre kilde]

Kultur og sivilisasjon rediger

Kulturbasert oversettelse impliserer selvsagt begrepet kultur, som her bør defineres for å kunne få en tilstrekkelig forståelse av hva kulturbasert oversettelse innebærer. Man kan forstå kulturbegrepet på to måter: den første definerer kultur som et sivilisert samfunn i et industrialisert land, mens den andre ser kultur som et folks felles sett med holdninger og verdier. Som tidligere forklart har kultur en stor innflytelse på oversetterarbeid. Ifølge Katan kan kultur ses som et delt verdensbilde, en hierarkisk modell bestående av oppfatninger, verdier og strategier som styrer både et folks handlinger så vel som samhandling. Kultur kan tilegnes på flere måter, eksempelvis gjennom utdanning. Begrepet sivilisasjon defineres som et utviklet samfunn med en egen, menneskeskapt kultur. Ved hjelp av dette begrepet kan det å forstå hvordan en kultur har utviklet seg gi et bedre utgangspunkt for oversettelse. Newmark er slik sett overbevist om at oversettelse har en egen kulturell verdi, nærmere bestemt at oversettelse forbedrer de ulike kulturers utvikling i et globalt perspektiv. Sivilisasjonens fremvekst resulterte i flere måter å kommunisere på som alfabetet, ordbøker og en voldsom utvikling av språk og litteratur, samtidig som det oppstod nye spørsmål knyttet til kulturbasert oversettelse.

Kultur har en stor ideologisk innflytelse på et lands samfunn og politikk. Ifølge enkelte språkforskere som Even-Zohar, Susan Bassnett og Trivedi, er kultur også knyttet til viljen til makt og hvordan man forsøker å skaffe seg denne makten. Man kan derfor si at oversettelse dreier seg om å gjøre ideologiske systemer forståelige for leserne. Kulturoversettelse har således en etisk dimensjon, og kan bidra til å gi innsikt i nye tenkemåter. Denne typen oversettelse må også kunne forklare sammenhenger, og gi et grunnlag for personlig refleksjon rundt oversatte tekster.

Referanser rediger

  1. ^ Ziaul Haque, Md. Translating Literary Prose: Problems and Solutions, International Journal of English Linguistics, vol. 2, no. 6; 2012, p. 109. Lest 1. april 2015.
  2. ^ Catford. Linguistic Theory of Translation.
  3. ^ Homi K. Bhabha The Location of Culture (2nd ed.), London, Routledge 2004
  4. ^ Italiano Rössner Translatio/n. Narration, Media and the Staging of Differences 2012

Litteratur rediger

  • Italiano, Federico / Rössner, Michael (eds.): Translation. Narration, Media and the Staging of Differences, transcript-Verlag, Bielefeld 2012. ISBN 978-3-8376-2114-3
  • Delisle, Jean / Woodsworth, Judith (eds.) Translators through History, Amsterdam, John Benjamin, 2012 [rev. and expanded Version].
  • Bassnett, Susan Translation studies, Tailor and Francis, 2002.
  • Lefevere, André Translation, History and Culture, London, Routledge, 2002
  • Katan, David Translating Cultures, An Introduction for Translators, Interpreters and Mediators, Manchester, St. Jerome Publishing, 1999, 271 p.
  • Trivedi, Harish Colonial Transactions: English Literature and India, Manchester, Manchester U.P., 1993.
  • Newmark, Peter About translation, Clevedon, Multilingual Matters, 1991.
  • Geertz, Clifford The interpretation of cultures, New York, Basic Books, 1973.
  • Even-Zohar, Itamar 1979. Polysystem Theory. Poetics Today 1(1-2, Autumn) pp. 287–310.