Kobberstikk viser noen av de dominerende planter fra tidlig karbon.

Kullsumper var en type våtmarksystemer som dekket mye av Jordas tropiske områder i slutten av karbon og den påfølgende perioden perm.[1] Etter hvert som organisk materie fra disse skoger ble brutt ned ble det akkumulert enorme forekomster av torv, som senere ble til kull. Særlig i Europa og Nord-Amerika er disse kulleiene dominerende, og har gitt navnet til karbonperioden eller kullperioden.[2]

Karbonen i torvlagene kom fra karbondioksid i atmosfæren som var splittet opp gjennom fotosyntese. Samtidig ble oksygenet sluppet ut i atmosfæren. Denne prosessen økte oksygennivået betydelig, kanskje så høy som til 35 %.[1] Dette tillot dyr med ineffektive luftveier systemer å bli mye større enn i dag. Det mest kjente eksemplet på dette er kjempeøyenstikkeren Meganeura, som hadde et vingespenn på 70 cm eller mer.[3]

UtbredelseRediger

 
Bregner og trebregner. Omtrent slik har sumpskogene i perm tatt seg ut

Kullsumpene dekket av tropisk Euramerica (Europa, østlige Nord-Amerika og nordvestre Afrika) og Cathaysia (hovedsakelig Kina). Klimaendringer herjet disse tropiske regnskoger i løpet av karbon-perioden. I slutten av karbon forsvant store deler av av dette økosystemet i den karbonske regnskogskollapsen på grunn av kjøligere og tørrere klima. Dette klimaet førte til at sumpsystemet først ble fragmentert, og deretter kollapset som økosystem.[2] I resten av karbon var kullsumpene begrenset til refugier i Sentral-Europa og Nord-Amerika.

Ved overgangen til perm gjennomgikk kullsumpene en ny oppblomstring, og spredte seg spesiell i Øst-Asia, særlig Kina. Økosystemet tok seg imidlertid aldri virkelig opp igjen i Euramerica. De kinesiske kullsumpene fortsatte å blomstre godt inn i perm. Denne oppblomstring av kullsumpene på slutten av karbon ser ut til å ha falt sammen med en reduksjon av globale temperaturer og en nydannelse av omfattende iskapper i sørlige deler av Gondwanaland. Dette kan skyldes reduksjon av drivhuseffekten som den massive avleiringen av karbon fra atmosfæren førte til.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Cleal, C. J. & Thomas, B. A. (2005). "Palaeozoic tropical rainforests and their effect on global climates: is the past the key to the present?" Geobiology, 3, p. 13-31.
  2. ^ a b Sahney, S., Benton, M.J. & Falcon-Lang, H.J. (2010). «Rainforest collapse triggered Pennsylvanian tetrapod diversification in Euramerica» (PDF). Geology. 38 (12): 1079–1082. doi:10.1130/G31182.1. 
  3. ^ Robert Dudley (April 1998). «Atmospheric oxygen, giant Paleozoic insects and the evolution of aerial locomotion performance». The Journal of Experimental Biology. 201 (Pt8): 1043–1050. PMID 9510518.