Kullens fyr
Kullens fyr som ligger på halvøyen Kullen i det nordvestlige Skåne ble bygget i 1900. Fyret ligger cirka 78,5 meter over havet og tårnet, som er av granitt og tegl, er 15 meter høyt.[5] Fyrtårnet, som er Sveriges eldste og Skandinavias kraftigste, ligger i et av verdens mest trafikkerte farvann. Lyset fra fyret kan ses på cirka 50 kilometers avstand.
| Kullens fyr | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Kommune | Höganäs kommune | ||
| Opprettet | 1899 | ||
| Fyrtårn | |||
| Høyde | 15 m[1] | ||
| Fyrlys | |||
| Lyskarakter | Fl W 5s (tema for: flashing white light every 5 seconds)[2][3] | ||
| Lyshøyde | 78.5 m[4] | ||
| Lysvidde | 27.5 nm[3] | ||
| Status | |||
| Eier | Sjöfartsverket | ||
 Kullens fyr 56°18′04″N 12°27′05″Ø | |||
Kullens fyr markerer sammen med Nakkehoved fyr på Sjælland de to sidene av innseilingen til Øresund.
Fyret er åpent for besøkende.
Historie
redigerHistorik
redigerKullens fyr er den eldste fyr-lokalitet i Sverige. Det "offisielle" året för fyrens tilblivelse er 1561.[6]
Tre fyr på 1500-talet
redigerÅr 1560 gav kong Fredrik II av Danmark ordre om at fyrpander skulle settes opp på Skagen, Anholt og Kullen. Fyrene skulle være tent i døgnets mørke timer, fra 11. november til 1. mars. Det første fyret på Kullen ble derfor trolig tent et år eller to etter 1560. Det var et såkalt papegøyefyr, en jernkurv fylt med brennende ved. Kurven ble heist opp 12 meter med en kjetting i et stativ av grovt eiketømmer.[7]
Allerede 1563 ble det bygd et murtårn på stedet. Byggmester var Pieter de Doncker. Fyret hadde blytak og glassvinduer. Lyskilden var tolv talglys. Tolleren Jørgen Berger i Helsingør hadde ansvar for at fyret lyste i vintermørket.[8]
Lønnen for å betjene fyret var 200 mark per år, samt at fyrmesteren fritt disponerte eigendommen Kullagården, også kalt Lyktegården. Fyrets mest kjente fyrmester gjenom historien er Tycho Brahe, som hadde oppdraget fra 1577 til 1597, då han kom i kongens unåde. [9] Brahe selv beskte sjelden fyret. Til hjelp hadde Brahe elve "lyktemenn" i nærområdet.
På Tycho Brahes tid som fyrmester ble det tredje fyret oppført. Ansvarlig arkitekt var Antonis van Opbergen, en av Kronborgs arkitekter. Det nya fyret stod klart 1585 og ble omtalt som en "bondekirke", med ett runt tårn og et mindre sidebygg.[8] Fyret hadde en lukket lanterne øverst. År 1624 ble fyret bygd om for å kunne fyres med steinkull. Kullet måtte brenn ute i det fri, og lanternen ble derfor tatt bort.
Med freden i Roskilde 1658 ble Kullens fyr liggende i Sverige.
Referanser
rediger- ^ Swedish list of lights, side(r) 130, utgitt 1978[Hentet fra Wikidata]
- ^ NGA List of Lights, Radio Aids and Fog Signals, msi.nga.mil, side(r) 66, utgitt 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Fyrwiki, fyr.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sjöfartsverket, Etterretninger for sjøfarende, hefte 1992:45, utgitt 5. november 1992[Hentet fra Wikidata]
- ^ ««De är inte kloka, de där ryssarna»». Nordisk Østforum. 02. 23: 191–192. 8. juli 2009. ISSN 1891-1773. doi:10.18261/issn1891-1773-2009-02-11. Besøkt 1. november 2024.
- ^ Mal:Avis
- ^ Sandell
- ^ a b Hornborg
- ^ Fyrwiki