Åpne hovedmenyen
Kristine Skjeslien
Født4. desember 1913
Død12. februar 1990 (76 år)
Beskjeftigelse Skribent, misjonær
Nasjonalitet Norge

Kristine Marie Skjeslien, også kalt Kiss (født 4. desember 1913, død 12. februar 1990) var en norsk forfatter og misjonær i Kina og Etiopia. Hun var tilknyttet Norsk Luthersk Misjonssamband. Hun skrev en rekke bøker og hun omtalte også tiden i Kina og Etiopia i flere av sine bøker. Kristine Skjeslien var også redaktør i magasinet Blåveisen, som var Norsk Luthersk Misjonssambands magasin for barn, i perioden 1956-1957.

OppvekstRediger

Skjeslien vokste opp på Gjøvik i en stor familie med 7 søsken, 3 søstre og 4 brødre, på Gjøvikjordet. Hun utdannet seg til lærer og fikk et kall om å reise ut som misjonær. Hun reiste til Mandsjuria i Kina. Søsteren Olga (Sandved) (1917–2008) reiste også ut som misjonær, til Etiopia og giftet seg med Johannes Sandved. Søster nummer tre, Helga (Madslangrud) (1915–2008), ble i Norge der hun utdannet seg til diakon og giftet seg med Nils Rikard Madslangrud (1919–2010).

I KinaRediger

Kinamisjonsforbundet som ble grunnlagt i 1891 sendte misjonærer til Kina og Kristine Skjeslien var en av dem. Da organisasjonen måtte forlate Kina etter andre verdenskrig, skiftet organisasjonen navn til Norsk Luthersk Misjonssamband. I boka Hjem fra Kina forteller Skjeslien om den dramatiske hjemreisen fra Manchuria i 1946 etter åtte harde år i Kina. Misjonærene hadde lenge vært adskilt fra både familie, venner og misjonsledelsen hjemme i Norge. Skjeslien fikk i 1946 klarsignal for oppbrudd med de andre misjonærene. På samme tid var Kina i krig med Japan og 26. februar 1946 startet hjemreisen ut av isolasjonen i Kina. Det ble en lang strabasiøs togreise gjennom kalde Sibir og misjonærene var plassert i godsvogner sammen med russiske soldater. De hadde også følge av en fangetransport av forviste til Sibir som var med toget et stykke. De norske misjonærene måtte fornye visum hele seks ganger på turen gjennom det gamle Sovjetsamveldet. Det var også flere tragiske dødsfall under togreisen. I Sibir fikk Kristine og de andre bytte til et tog med 3. klasses vogn der de hadde trebenker som køye. Denne reisen tok 43 døgn før de nådde Norge og Oslo Østbanestasjon på palmesøndag, 13. april 1946.

I EtiopiaRediger

I 1949 dro Skjeslien til Etiopia. Her hadde Norsk Luthersk Misjonssamband måttet gi opp misjonstasjonen de hadde i østlige Etiopia. De ønsket å etablere misjonstasjon med skole og sykehus i byene Dilla og Yirga Alem og etter audiens hos Haile Selassie I av Etiopia ble det godkjent. I 1950 var Skjeslien med på å starte en skole med 12 studenter fra Etiopia og hun underviste der.

I NorgeRediger

Etter å ha vært misjonær i Kina og Etiopia i en rekke år slo Skjeslien seg til ro i Norge og hun bosatte seg i Oslo. Fra 1956 til 1957 utmerket hun seg som redaktør i magasinet Blåveisen, gitt ut av Norsk Luthersk Misjonssamband. Idag heter magasinet Blink. Skjeslien begynte på 1960-tallet å skrive bøker og debutromanen Morgenrøden kom i 1964. Så fulgte Du er min sol i 1965 og Hjem til slutt i 1974. I 1985 kom boka I samtale med Arna Vågen, om Kinamisjonæren Arna Vågen som ble over hundre år og i 1988 var Skjeslien medforfatter på Jorunn Hamres bok Fra trollkvinne til evangelist som handlet om den kjente Etiopiske trollkvinnen Sue Bengere, som var gift med en trollmann og ble evangelist. Hennes siste utgivelse, Regnbuen, Guds signatur i mitt misjonærliv kom i 1989.

Skjeslien giftet seg aldri, men hun tok til seg en gutt som ble funnet forlatt som spedbarn i Etiopia. Han ble adoptert og tatt med til Norge hvor han vokste opp hos Kristine.

Hun døde i Oslo i 1990, og ble gravlagt på Grefsen kirkegård.

VerkerRediger

  • Morgenrøden, 1964
  • Du er min sol, 1965
  • Hjem til slutt, 1974
  • Det haster, 1979
  • Kristine Skjeslien: i samtale med Arna Vågen, 1985
  • Fra trollkvinne til evangelist, 1988 (medforfatter)
  • Regnbuen, Guds signatur i mitt misjonærliv, 1989

KilderRediger