Kristine Fredriksen
Kristine Fredriksen (født 17. august 1860 på Tromøy, død 2. februar 1968 i Grimstad) var Norges eldste person fra 10. juni 1966 til sin død.
| Kristine Fredriksen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. aug. 1860 | ||
| Død | 2. feb. 1968 (107 år) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Foreldrene var Fredrik og Hellevine Johannesen. Flere av hennes nære slektninger ble meget gamle. Broren Helmer var 98 år gammel da han døde i 1957. Moren døde den 3. juni 1923, 90 år gammel.[trenger referanse]
«Hva skal en med disse mannfolkene? Jeg har greid å forsørge meg selv, sluppet å gifte meg for å bli sørget for. Og da er det jo ingen sak. Det er nok av disse som må klenge seg på en mann», uttalte Kristine til avisene da hun fylte 107 år.[1] Kristine levde i alle år et selvstendig liv. Som ung begynte hun i tjeneste hos en familie i Arendal og etter hvert som årene gikk var hun i tjeneste hos flere familier. Hun arbeidet også en tid på Grand Hotell. Senere i livet stelte hun for gamle slektninger, blant annet sin mor.
Kristine hadde et moderne livssyn. Hun likte godt at kvinnene hadde kommet seg på Stortinget og mente at en kvinnelig statsminister også ville kunnet klare brasene (dette var 15 år før Gro Harlem Brundtland ble statsminister), men han som satt som statsminister på den tiden var nok også en flink fyr, mente Kristine.[1]
Da Beret Esp døde i Hemne den 10. juni 1966, 108 år gammel, ble Kristine Norges eldste person. En ukronet tittel hun hadde frem til hun døde stille og fredelig på et sykehjem i Grimstad den 2. februar 1968, 107 år og 169 år dager gammel. Det var bare på slutten at hun ble flyttet til Grimstad; hele sitt liv før det hadde hun tilbrakt i Arendal eller på Tromøya.