Kortslutningsbeskyttelse

Kortslutningsbeskyttelse er påbudt i elektriske installasjoner. Vern, koblingsmateriell, ledninger og kabler skal beskyttes mot både største og minste forventede kortslutningsstrøm. Normen krever at kortslutningsstrømmen i alle aktuelle punkter i installasjonen skal beregnes, eller måles med spesielle måleinstrumenter.

1) Vernet skal ha bryteevne minst tilsvarende de kortslutningsstrømmer som kan forventes på montasjestedet. Det aksepteres imidlertid backupbeskyttelse dersom dette ikke skaper spesielle vanskeligheter for driften av det elektriske anlegget.

Backupbeskyttelse, eller kaskadekobling, betyr at et forankoblet (oppstrøms) vern sørger for utkobling eller strømbegrensing ved kortslutningsstrømmer som overstiger bryteevnen til det aktuelle vernet.

2) Vernet må bryte forekommende kortslutningsstrømmer innen temperaturen økes fra normal driftstemperatur og opp til lederens grensetemperatur.

-        

Kortslutning oppstår under forskjellige forhold, det kan være største kortslutning (f.eks. Ik3pmax eller Ik2pmax) eller den minste kortslutningen (Ik2pmin) som kan oppstå. Desto nærmere fordelingen du kortslutter, desto mindre blir motstanden og høyere blir strømmen. Det funker også den andre veien; lengre avstand til fordelingen fører til større motstand og dermed mindre kortslutningsstrøm.