Kormaks saga
Kormáks saga (norrønt Kormáks saga) er en islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Norge, på Island og i Irland ca år 950-970 og handler om skalden Kormak (Kormákr Ogmundarson) og hans ulykkelige kjærlighet til Steingerd Torkelsdatter.
Illustrasjon til Tristan og Isolde av Herbert James Draper, 1901.
Kormak er etter alt å dømme en historisk person, og et av hans kvad gjengis også i Den yngre Edda, men kjærlighetshistorien i sagaen er skapt etter mønster av fransk høvisk kjærlighetsdiktning[2]; «the more widely held view is that the verses are genuinely old, that their attribution to Kormákr is correct, and that the saga narrative was created from the substance of these verse»[3] og «consensus holds that the prose connecting the verses in Kormáks saga represents not a 'deep' tradition but merely a perfunctory attempt to link the verses»[4].
Kormák elsker Steingerd, men forholdet blir misbilliget av hennes foreldre. Kormak blir oppsøkt av to menn som Steingerds far har leid for å drepe ham. Kormak slår dem i hjel, og Steingerds mor, som er trollkyndig, utsteder en forbannelse mot ham, slik at han går glipp av sitt eget bryllup. Steingerd gifter seg med enkemannen Berse. Kormák reiser med kong Harald Gråfell i viking til Irland. På en senere reise til Skottland dør han i strid med et troll.
Den største delen av sagaen består av Kormaks dikt til Steingerd, og handlingen er lagt rundt kvadene. Forholdet mellom Steingerd og Kormak utspiller seg gjennom sagaen i en veksling av tiltrekning og avvisning; «Sagaen handler om helten der elsker voldsomt, med viger tilbake foran besiddelsen»[1]. I motsetning til mange andre sagaer har kjærlighet og ære få sosiale konsekvenser i denne sagaen. Drap eller vanære blir ikke hevnet, og «konflikten i sagaen sætter med andre ord ingen lavine i gang […] Dramaet koncentreres helt og holdent i Kormak»[1].
Sagaen regnes sammen med Gunnlaug Ormstunges saga, Hallfred Vandrådeskalds saga og Bjørn Hitdølakjempes saga til en gruppe sagaer som kalles «skaldesagaer»: de har en skald som hovedperson, og har en kjærlighetsintrige.[5] Det er enighet om at den episke sagarammen rundt kvadene må dateres til 1200-tallet, men det er uenighet om dateringen av kvadene. Peter Hallberg «declared that Kormákr’s poetry is a unique witness to Scandinavian love in the tenth century»[6], mens Bjarni Einarsson mener at «kærlighedsversenes gennomgående tema – en mands elskovsklage – tyder på at de ikke kan være ældre end og uafhængige af den franske kærlighedsdigtning, som omkr. 1200 var herskende mode»[7]. Einarsson mener også at diktene og prosateksten danner en kunstnerisk enhet av høy kvalitet.
Sagaen finnes i håndskriftet Möðruvallabók. Den har vært en særlig inspirasjonskilde for den noe yngre Sagaen om Hallfred Vandrådeskald[7]. Sagaen er oversatt til bokmål/riksmål av Sigrid Undset i 1923, og til nynorsk av Eigil Lehmann i 1984, begge med tittelen Kormaks saga. Undsets oversettelse er gjenutgitt flere ganger.[8]
Referanser
rediger- ^ a b c Thomas Bredsdorff. Kaos og kærlighed, en studie i islændingesagaers livsbillede. København: Gyldendal, 1995. 2. utgave. ISBN 87-00-20978-3. Om Kormaks saga s 57-62
- ^ Kormáks saga i Store norske leksikon
- ^ Fornrit 2011 Arkivert 24. januar 2013 hos Wayback Machine., forlagspresentasjon av samleutgave av sagaene (pdf)
- ^ Russell Poole. «Composition Transmission Performance: The First Ten lausavísur in Kormáks saga» I: Alvíssmál; nr 7 (1997) ISSN 0942-4555
- ^ Daniel Sävborg «Erotik, kärlek och känslor i Bjarnar saga Hítdoelakappa Arkivert 20. mars 2016 hos Wayback Machine.» I Maal og Minne; nr 2, 2006
- ^ Peter Hallberg. Den fornisländska poesien. Bonniers förlag, 1962; her sitert etter Poole.
- ^ a b Bjarni Einarsson. «Kormáks saga» i KLNM. Gyldendal, 1956-78
- ^ skandinaviske-oversaettelser.net
Litteratur
rediger- Hans E. Kinck: «Kjærligheten i Kormaks saga», i Mange slags kunst. Kristiania: Aschehoug, 1921
Eksterne lenker
rediger- heimskringla.no, dansk fulltekst