Kontorhuskvarteret

(Omdirigert fra Kontorhausviertel)
UNESCOs verdensarv
Kontorhuskvarteret
UNESCOs verdensarv Kontorhuskvarteret
Bygningene som regnes som del av Kontorhuskvarteret er navngitt med grønn skrift
LandTyskland Tyskland
UNESCOInnskrevet ved UNESCOs verdensarvkomités 39. sesjon i 2015. Referansenr. 1467.
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
Eksterne lenker
Kontorhuskvarteret ligger i Tyskland
Kontorhuskvarteret
Kontorhuskvarteret
Kontorhuskvarteret (Tyskland)
Koordinater: 53°32′54″N 10°00′07″Ø

Kontorhuskvarteret (tysk: Kontorhausviertel[1]) er et område sørøst i Hamburg-Altstadt, en delbydel av Hamburg-Mitte. Kontorbygningene er oppført eller renovert hovedsakelig på 1920- og 1930-tallet, etter amerikansk forbilde.[2] Bygningene ble oppført i armert betong og fasaden kledd med klinkerstein. Stilen er ekspresjonistisk (klinkersteinsekspresjonisme, tysk: Klinkerexpressionismus).[3] En sentral plass i bydelen er Burchardplatz. Zollkanal (Tollkanalen) skiller Kontorhuskvarteret fra Speicherstadt. Kontorhuskvarteret ble i 2015 oppført på UNESCOs liste over verdensarven i Tyskland.

EtymologiRediger

Det tyske begrepet som ble anvendt på bygningene var Kontorhaus. Det tyske ordet Kontor har flere betydninger. I en foreldet versjon ble ordet brukt om det fysiske arbeidslokalet til en handelsmann.[4] Ordet Kontor var i bruk i hansatiden, på tysk så vel som på norsk.[5][6] I moderne tysk språkbruk anvendes gjerne ordet Büro dersom man skal omtale et kontor i konkret, fysisk betydning.

HistorieRediger

Kontorhuskvarteret i Hamburg er oppført i nærheten av byens eldste bosettinger. Borgen Hammaburg antas å ha ligget der hvor man i dag finner gaten Speersort, i kort avstand fra sentrum i Kontorhuskvarteret.[3] Ved den daværende St. Petri kirke oppsto fra ca. 830 en kjøpmanns- og håndverkerbosetting, og denne utviklet seg videre til dagens Hamburg. Ved St. Jakobi kirke dannet det seg på 1200-tallet et arbeiderstrøk, som gjennom århundredene utviklet seg til en labyrint av små gater og streder. Da koleraen brøt ut i Hamburg i 1892 ble 16 596 mennesker i dette området syke og 8 605 av dem døde av sykdommen.

Hamburgs senat vedtok i 1890-årene et stort saneringsprogram for denne del av byen og rivningene medførte at 30 000 mennesker mistet sine boliger.[3] Planen var at det skulle oppføres nye boliger i det samme området. Etter den første verdenskrigen ble planene endret og det ble stedet oppført kontorbygg.

Ideen til oppføring av kontorbygningene kom fra USA, hvor det mot slutten av 1800-tallet ble oppført en rekke kontorbygninger for utleie.[2] I tysk utforming ble bygningene symbol på en hanseatisk handelstradisjon.[2] Samtlige var utstyrt med moderne innretninger som telefonledninger og paternosterheiser. Fasaden er representativt utsmykket i klinkerstein.

BildegalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ UNESCOs tentativliste 18. januar 2015
  2. ^ a b c Die Welt 25. august 2002: Vorbild New York: Die Kontorhäuser besøkt 18. januar 2015
  3. ^ a b c Dr. Rita Bake på internettsiden til Kontorhausviertel Arkivert 14. februar 2015 hos Wayback Machine. besøkt 17. januar 2015
  4. ^ Brockhaus: Deutsches Wörterbuch
  5. ^ Anette Skogseth Clausen, rådgiver ved Statsarkivet i Bergen: Kontoret på Bryggen besøkt 19. januar 2015
  6. ^ ERNST SCHUBERT: Novgorod, Brügge, Bergen und London: Die Kontore der Hanse i Concilium Medii Aevi besøkt 19. januar 2015