Åpne hovedmenyen

Konrad Wolf er hovedpersonen i en serie kriminalromaner av Willy Ustad.

Wolf er en middelaldrende privatdetektiv med en bakgrunn i den kalde krigens mer brutale og mest hemmelige hemmelige tjenester. Nå er han overflødig, og ser også tilbake på fortida si med skepsis og undring, samtidig som han føler en sterk lojalitet med ihvertfall en del av dem han jobba sammen med. Som etterforsker bruker alt han har lært, med et sterkt ønske om rettferdighet, men ikke alltid med like stor sans for hva boka sier er lov og rett.

Konrad Wolf er litterært en nær slektning av flere etterretningsagenter, tidligere agenter eller tidligere militære som spiller ei viktig rolle i mange av Ustads bøker, (ofte med barske og tilmed ulveaktige navn, som Ulf Hjelm) og er prega av hans egen bakgrunn som yrkesmilitær. Kanskje peker han også framover mot den store militærromanen som Ustad ikke har skrevet ennå?

Miljøet i de tre første bøkene er nåtidas Norge, Sverige, de store innlandsskogene på begge sider av grensa, og ikke minst, sosialt forfallen svensk provins.

Kriminalsakene er, som alltid hos Ustad, vel uttenkt og med sterke realistiske drag, prega av store kunnskaper om fakta om alt fra teknologi og militærvesen til svensk sosialtjänst. Hvis noen gjennomfører en kidnapping, kan du være sikker på at sånn går det an å kidnappe en person. Historiene har en sjokkerende og overraskende slutt.

Konrad Wolf-bøkene skiller seg fra Ustads kioskserier ved at bøkene absolutt ikke er dameromaner! Det betyr ikke at bøkene er mot damer (Ustad har, som alltid, tydelige feministiske sympatier, og Wolf har bl.a. en kjæreste som er hans motpol på de fleste områder: Svensk, sosialarbeider og gammal raddis). Men forlaget har ikke prøvd å pakke inn bøkene som om de egentlige leserne er de mest hjernedøde kjøperne av Hjerterevyen, og Ustad har fått lov til å holde antallet samleier og heftige kvinnelige orgasmer nede på et moderat nivå.

Andre skiller er at Wolf-serien (til nå, ihvertfall) ikke inneholder noen åpenbart fantastiske elementer. Sjøl om mange temaer og miljøer er felles, er det heller ikke lett å lenke disse fortellingene direkte til persongalleriet eller intrigene som binder sammen over 60 av Ustads andre romaner, inklusive Fire søsken-serien.

Wolf-bøkene er større enn mange av Ustads andre seriebøker og kom i førsteutgave i innbundet format. Både Ustad og forlaget (Bladkompaniet) har åpenbart sikta seg inn på markedet for litterær kvalitetskrim. I motsetning til kioskseriene som de fleste av Ustads bøker er med i, er dette en sjanger som har intellektuell prestisje i Norge, blir tatt alvorlig av kulturredaksjonene og anmeldt i avisene. Konrad Wolf-bøkene har også fått gode anmeldelser.

Ustad er vel så god som mange mer kjente navn som blir oppreklamert av forlaga innafor denne sjangeren. Litterært vinner han på sine nitide miljøskildringer og på sin ofte voldsomme sosiale indignasjon. Som krim- og thrillerforfatter går han utapå de fleste på grunn av sin store tekniske og sosiale fagkunnskap, og sin sans for realistisk sammensydde intriger.

Ustads første forsøk på å skrive en bok av denne typen, den interessante Den indre krigen fra 1997 (som bygger på den sanne, men lite kjente historia om at deler av Hjemmefront-ledelsen spekulerte på å ikke gjenninføre parlamentarismen etter at nazistene hadde tapt) var prega av at forfatteren hadde et overveldende materiale som han tok med seg for mye av, noe som av og til fikk handlinga til å stoppe opp. Wolf-bøkene er strammere i intrigen og skrivestilen.

Mørklegging, den første av bøkene, har en besk sosialrealistisk skildring av det post-sosialdemokratiske, avindustrialiserte helvete i en liten svensk provinsby der alt råtner opp, og er skrevet med et sinne som kan minne om de første bøkene i Fire søsken-serien. Absolutt blant det beste i Ustads forfatterskap.

Den andre boka, Drapsbølge, utvikler intrigen bl.a. som en kritikk av det bildet av den geniale, gale seriemorderen som dominerer thriller-litteraturen fra USA. Ustads massemorder er sansynligere og virkeligere enn Hannibal Lecter og hans tusener av litterære kloner.

Bok tre, Den flygende kvinnen, lar moderne sektvesen og et av den kalde krigens mørkeste kapitler møtes på en uventa måte.

Dette er den typen bøker som de anerkjente forlaga gir ut i dyr pocket for å selge til dannede mennesker på flyplassene. Ironisk nok har de utmerkete Konrad Wolf-romanene fra Bladkompaniet ikke engang kommet i pocket.

Dette reiser spørsmålet om hvordan Ustads forfatterskap ville vært vurdert hvis han, istedenfor å skrive snart 80 bøker på 17 år, hadde gitt ut 10 vel gjennomarbeida romaner om Konrad Wolf på et kjent forlag? Ville han ha vært utgitt i Tyskland da, og ville bøkene hans hatt fast plass på Gardermoen og Værnes?

Utgivelser i serienRediger

  1. Mørklegging (2000)
  2. Drapsbølge (2001)
  3. Kvinnen som fløy (2003)

Se ogsåRediger