Kongsgården i Oslo
Kongsgården i Oslo var kongelig residens i Oslo i middelalderen. Komplekset lå rett øst for Mariakirken.
Det eldste anlegget var et ringformet forsvarsanlegg, bygd etter forbilde av de samtidige «motte-and-bailey»-anleggene kjent fra England og Frankrike. Det var et ganske enkelt anlegg, en ringformet jord- og grusvoll omgitt av en vollgrav. Innenfor vollen har det stått et mindre antall tømmerebygninger. Vollen er datert etter myntfunn til 1040 - 1060, noe som samsvarer godt med Harald Hardrådes regjeringstid.
På 1200-tallet ble det oppført et nytt anlegg med forsvarsmurer og bygninger i stein og tegl. Der var også en kongshall av samme type som Håkonshallen i Bergen, men atskillig mindre enn denne. Anlegget kan ha blitt oppført under Håkon IV etter bybrannen i 1223. En annen hypotese er at det er oppført etter brannen i 1254, og at det er den senere Håkon V som var byggherre.
Litteratur rediger
- Gunnarsjaa, Arne. Norges Arkitekturhistorie (2006). Abstrakt forlag.