Kongsgården i Oslo
Kongsgården i Oslo var kongelig residens i Oslo i middelalderen. Komplekset lå ute på øra rett øst for Mariakirken. Vestre strete bandt sammen kongsgården med bispeborgen, det andre maktsetet i middelalderbyen.
Det eldste anlegget var et ringformet forsvarsanlegg, bygd etter forbilde av samtidige «motte-and-bailey»-anlegg kjent fra England og Frankrike. Det var et ganske enkelt anlegg, en ringformet jord- og grusvoll omgitt av en vollgrav på 40 meter i diameter. Innenfor vollen har det stått et mindre antall tømmerebygninger. Vollen er datert etter myntfunn til 1040 - 1060, noe som samsvarer godt med Harald Hardrådes regjeringstid.
På 1200-tallet ble det oppført et nytt anlegg med forsvarsmurer og bygninger i stein og tegl. Der var også en kongshall av samme type som Håkonshallen i Bergen, men noe mindre med sine 27 x 17,5 meter innvendig mål. Innenfor murene var også en hall i tømmer på 17 x 11 meter, landets største trebygning fra middelalderen. Anlegget kan ha blitt oppført under Håkon IV etter bybrannen i 1223 eller 1254.
Etter brannen i 1254 ble en 15 meter bred vollgrav konstruert mellom borgen og byen. Antakelig strakte den seg fra Alnaelva til fjorden. Tidligere hadde kongsgården tydeligvis ikke blitt ansett som sterk nok, for da hertug Skule angrep i 1240, trakk kongsmennene seg tilbake til den nærliggende Hallvardskirkegården framfor å bli i kongsgården og forsvare seg. Vollgraven fikk kort levetid. Allerede mellom 1260 og 1280 var den i ferd med å gå ut av bruk, gjenfyllingen startet og snart ble det bygd hus med steinkjeller over kanten. På 1700-tallet ble de siste delene gjenfylt, og på slutten av 1800-tallet ble en jernbaneskjæring anlagt gjenom mye av området.[1][2]
Borgen kan ha blitt videre utbygd av Håkon V før den antakelig ble angrepet av opprøreren Alv Erlingsson i 1287, samme år som byen brant. Etter at Akershus borg ble bygd på Akersneset vest for byen omkring år 1300, mistet kongsgården sin militære rolle. Den ble kannik-bolig, før den ble revet en gang i første halvdel av 1500-tallet.[3]
Deler av området rundt kongsgården er utgravd i senere år. I 2023 ble deler av området mellom kongsgården og Alnaelva undersøkt. Her ble et hageanlegg påvist og fragmenter av en tidligere ukjent mur, stolpehull og muliig palisade.[4] Samme år ble bryggefundamenter av så store dimensjoner at de ble antatt å være kongens brygge påvist i sjøen utenfor.[5]
Referanser
rediger- ^ Martinsen, Jorid; kulturminneforskning, NIKU Norsk institutt for (1. mai 2022). «Arkeologer har funnet kongens vollgrav fra middelalderen midt i Oslo». www.forskning.no. Besøkt 7. mai 2025.
- ^ Derrick, Michael (31. desember 2021). «Medieval Oslo: A Case for the Defence». Collegium Medievale. 34. ISSN 2387-6700. Besøkt 7. mai 2025.
- ^ Derrick, Michael (30. november 2023). «Vestre strete: Medieval Oslo’s most important and least understood thoroughfare». Collegium Medievale. 36. ISSN 2387-6700. Besøkt 7. mai 2025.
- ^ Berge, Sara Langvik (10. mars 2023). «Utgravning ved kongsgården i Oslos middelalderby». NIKUs arkeologiblogg. Besøkt 7. mai 2025.
- ^ Berge, Sara Langvik (26. februar 2023). «Arkeologer kan ha funnet kongens brygge i Oslo». Norsk institutt for kulturminneforskning. Besøkt 7. mai 2025.
Litteratur
rediger- Gunnarsjaa, Arne. Norges Arkitekturhistorie (2006). Abstrakt forlag.