Åpne hovedmenyen
Kvinne spiller konghou, detalj fra et maleri av Qiu Ying, Mingdynastiet.

Konghou (kinesisk: 箜篌; pinyin: Kōnghóu) er en gammel kinesisk harpe. Den gikk ut av bruk en gang i Mingdynastiets tid. Et moderne musikkinstrument av samme navn ble introdusert på 1900-tallet, men denne harpen er annerledes enn den gamle.

HistorieRediger

Harpen wo-konghou, eller horisontal konghou, nevnes først i tekster fra Vår- og høst-perioden (770–476 f.Kr.). Harpen su-konghou, eller vertikal konghou, dukket opp under Det østlige Handynasti (25–220 e.Kr.). Den fønixhodede konghou ble introdusert fra India under Det østlige Jin-dynasti (317-420 e.Kr.).

Konghou ble brukt til yayue (hoffmusikk) i kongeriket Chu. Under Handynastiet (206 f.Kr. –220 e.Kr.) ble den benyttet i musikksjangeren qingshangyue. Siden Suidynastiets tid (581-618), ble konghou også benyttet i yanyue (bankettmusikk). Konghouspill var mest utbredt i Sui- og Tang-dynastienes tid.

Eksterne lenkerRediger

VideoRediger

AudioRediger