Kompiskapitalisme (engelsk: Crony capitalism) er et begrep som beskriver en økonomi hvor suksess i næringslivet er avhengig av tette relasjoner mellom personer i business-sektoren og offentlige tjenestemenn. En slik økonomi er preget av favorisering i fordelingen av offentlige goder, skattekutt og statlig intervensjonisme.[1][2] Det er antatt at kompiskapitalisme oppstår hvor forretningskameraderi (engelsk: Cronyism) og relaterte egoistiske atferder i business-sektoren og blant personer i næringslivet "smitter" over til politikken og staten.[3] Det kan også betraktes som kompiskapitalisme når vennskap og familiebånd mellom personer i næringslivet og offentlig administrasjon får innflytelse over økonomien, samfunnet og utdelingen av kollektive goder.

Kompiskapitalisme er ofte blitt betraktet som en av grunnene til den asiatiske finanskrisen i 1997.[4]

Referanser rediger

  1. ^ Helen Hughes (våren 1999). «Crony Capitalism and the East Asian Currency and Financial 'Crises'». Policy. Arkivert fra originalen 15. mai 2013. Besøkt 22. juli 2012. «Japan’s dismal performance in the 1990s and the East Asian collapses of 1997 indicate that dirigisme can only boost economies in the short run and at high cost. It breaks down in the long run (Lindsey and Lukas 1998).» 
  2. ^ Kristof, Nicholas (27. mars 2014). «A Nation of Takers?». The New York Times. Besøkt 27. mars 2014. 
  3. ^ The Discovery that Business Corrupts Politics: A Reappraisal of the Origins of Progressivism, by McCormick, Richard. 1981. The American Historical Review, Vol. 86, No. 2 (Apr., 1981), pp. 247-274.
  4. ^ Kang, David C. (2002). Crony Capitalism: Corruption and Development in South Korea and the Philippines (PDF). Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-00408-4. «Focused only on explaining successful outcomes, the conventional model provided no analytic way to explain the 1997 crisis. Countries previously regarded as miracles now were nothing more than havens for crony capitalists (p.3)» 

Eksterne lenker rediger