Åpne hovedmenyen
Knut Rose
Født18. juli 1936[1][2]
Død17. september 2002 (66 år)
Beskjeftigelse Kunstmaler, professor
Nasjonalitet Norge

Knut Rose (født 18. juli 1936 i Trondheim, død 17. september 2002) var en norsk maler. Han var professor ved Statens kunstakademi fra 1973.

Rose var utdannet ved Kunstskolen i Trondheim (1957–59) under Roar Wold, og på Statens Kunstakademi (1959–61) under Aage Storstein og Reidar Aulie. Han hadde sin debututstilling i Unge Kunstneres Samfund i 1963. Rose var gift to ganger, og hadde en sønn fra første ekteskap.

Rose laget i 1988 en serie på 30 litografi til Henrik Ibsens Gengangere, i den franske forleggeren Edouard Weiss' serie med 5 kunstmapper etter Ibsen.

Hans arbeider har blitt karakterisert slik[3] :

Rose har sin utpregete karakteristiske uttrykksmåte både maleteknisk, følelsesmessig og i motivområde. Hans spesielle amorfe dels utflytende menneskeliknende skikkelser i sammenstillinger med dyr og andre formelementer i billedflaten gir flertolkelige assosiasjoner. I mange av bildene er det to - tre menneskeskikkelser i varierende størrelse som skaper spenning.
Ofte bruker han mørke farver som bakgrunn for sine lysere skikkelser som står i kontrast til disse. Andre ganger benyttes sterke mere lysende farver.
Roses bilder blir som en flytende drømmeverden hvor en umiddelbart blir medskapende.

ReferanserRediger

  1. ^ Norsk kunstnerleksikon, 9. okt. 2017, Knut Rose, Knut_Rose
  2. ^ KulturNav, 9. okt. 2017, Knut Rose, 7471109f-bc87-4c83-ba0e-3544a126efbd
  3. ^ Nordtømme, Grete (22.05.2001): «Knut Rose». Kulturspeilet. Lastet ned 01.10.2008 fra http://www.pluto.no/kulturspeilet/faste/art/Rose_Haaken05.html

LitteraturRediger

  • Cecilie Malm Brundtland. Knut Rose, på flukt, i strid, mot forsoning. Labyrinth press, 1997
  • Cecilie Malm Brundtland. Knut Rose, personlig rapport, : retrospektiv. Astrup Fearnley Museet, 1995. (utstillingskatalog)
  • Trygve Nergaard. Knut Rose. Forlaget Ars, 1984
  • Hans-Jakob Brun. «Ved en grense, Knut Roses billedverden». I: Kunst og kultur. Nr 1, 1980

Eksterne lenkerRediger