Knut Johannesson Skaale

norsk skipsbygger

Knut J. Skaale, også kalt «Jøra-Knuten» (født Knut Johannesson 20. juli 1843, død 5. januar 1900) var en norsk fartøybygger fra Rosendal i Kvinnherad kommune, Hordaland. Skaale bygde rundt hundre fartøy. Han er mest kjent for å ha konstruert jakta «Gjøa», som Roald Amundsen brukte da han seilte Nordvestpassasjen tidlig på 1900-tallet.

Knut Johannesson Skaale
Knut J. Skaale.jpg
Født20. juli 1843Rediger på Wikidata
RosendalRediger på Wikidata
Død5. jan. 1900Rediger på Wikidata (56 år)
Beskjeftigelse SkipsbyggerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

BiografiRediger

Knut J. Skaale ble født på Nes i Rosendal og var sønn av fartøybygger Johannes Jørgensson[1]. Han flyttet senere til Skaala som han la til etternavnet sitt. Kallenavnet «Jøra-Knuten» fikk han fordi han var fra Jørgens-tunet, som var en vanlig navnebruk om personer i Kvinnherad[2]. Skaale begynte som læregutt hos Tørris Skaaluren da han var 16 år gammel, og var noen år i lære[3]. Skaale bygde deretter sin egen verv ved siden av Tørris i dagens Skålevika, der han konstruerte alle fartøyene sine. I tillegg drev han med et større rydningsarbeid på faren sin gård. Skaale gifta seg med Anna Farteinsdotter og de fikk én sønn, Knut K. Skåla[4].

«Gjøa»Rediger

Skaale bygde «Gjøa» etter bestilling fra nordlandsskipper Asbjørn Sexe fra Ullensvang, som trengte en ny jakt. I denne perioden ble Skaale og Sexe også nære venner og holdt kontakten siden. Både kona og faren til Skaale ble med i arbeidet med å bygge skuta; blant annet høvla kona deler av kjølen på henne. Han fant mye av tømmeret ved Bjørgane i Ølve, men masten og rundholtene fikk han hugget på Varaldsøy. Skuta stod klar i 1872 og de døpte henne «Gjøa» etter kona til Sexe. I 1887 ble hun solgt til en selfanger i Nord-Norge og det ble lagt ishud på henne. Roald Amundsen kjøpte deretter skuta i 1901 til bruk som ekspedisjonsskip i Arktis[5].

DødRediger

Skaale døde av leversykdom 5. januar 1900 og ble jordfestet den 12. januar.[6]

ReferanserRediger

  1. ^ Nerhus, «Gjøa» : vår verdskjente minneskute, 7.
  2. ^ Vaage, Kvinnherad band 1, bygdesoga, 369.
  3. ^ Vaage, Kvinnherad band 1, bygdesoga, 369.
  4. ^ Nerhus, «Gjøa» : vår verdskjente minneskute, 7–8.
  5. ^ Nerhus, «Gjøa» : vår verdskjente minneskute, 7–8.
  6. ^ «Klokkerbok for Kvinnherad prestegjeld» (norsk). Arkivverket Bergen. 

LitteraturRediger

  • Nerhus, Hans. «Kap. II». I «Gjøa» : vår verdskjente minneskute. Oslo: Forlaget form og farge, 2. oppl., 1981.
  • Statsarkivet i Bergen, klokkerbok for Kvinnherad prestegjeld nr. A2, Kvinnherad sokn 1873–1900.
  • Vaage, Erling. «Nyreisingstid 1850–kring 1900». I Kvinnherad band 1, bygdesoga. Rosendal: Kvinnherad bygdeboknemd, 1972.