Klimagassregnskap er et regnskap over en organisasjons eller virksomhets direkte og indirekte utslipp av gasser som har egenskaper som kan føre til økt drivhuseffekt.[1]

Klimagassregnskap for bygninger kan kategoriseres som nivå 1, 2 og 3 (scope 1, 2 og 3). Nivå 1 (direkte utslipp) beregninger omfatter direkte utslipp, det vil si de utslipp som skjer ved forbrenning av en energivare i for eksempel byggets oljefyrkjel. Nivå 2 (indirekte utslipp: energiforbruk) omfatter i tillegg utslipp forbundet med produksjon og distribusjon av de samme energivarene. Nivå 3 (andre direkte utslipp) omfatter i tillegg til nivå 1 og 2 også utslipp forbundet med andre innsatsfaktorer og aktiviteter knyttet til konstruksjonen og bruken av bygget, det vil si utslipp forbundet med materialer som inngår i byggets konstruksjon, vedlikehold, utskifting og riving samt utslipp forbundet med transport av varer og personer til og fra bygget i driftsfasen. Nivå 3 beregninger betegnes som utslippsberegninger i et byggs livsløpsperspektiv.

Klimagassberegninger i et livsløpsperspektiv kvantifiserer hvordan ulike deler av et bygg bidrar til de globale klimagassutslippene i dag og hvordan de ulike fasene i byggets livsløp bidrar. Det har vært og er stor faglig utvikling innenfor området og det pågår standardiseringsarbeid internasjonalt og nasjonalt. Siktemålet med standardiseringsarbeiet er å normere forutsetninger og systemavgrensninger slik at utslippsberegninger fra ulike bygg kan sammenlignes. I planleggingen av et bygg kan det analyseres hvilke deler av et bygg som bidrar mest til klimagassutslippene og hvilke endringer som kan redusere utslippene. Når bygget er ferdig prosjektert og bygget vil metodikken bidra til å dokumentere oppnådde utslippsreduksjoner. Alternative målestørrelser for å sammenligne bygg er totalt klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter over livsløpet 60 år), tonn CO2-ekvivalenter per år, kg CO2-ekvivalenter per m2 per år, eller kg CO2-ekvivalenter per person per år. Disse størrelsene kan så sammenlignes med utslipp fra andre tilsvarende byggeprosjekter for å få en indikasjon på om resulterende utslippsnivå er høyt eller lavt.

Ulike kalkulatorer, modeller og andre beregningsverktøy er utviklet for å bidra til at byggebransjen gjør klimagassvurderinger i sin planlegging, prosjektering, bygging og drift. Klimagassregnskap.no var et slikt verktøy som var gratis i bruk før det ble lagt ned januar 2019.[2]

Et rammeverk for bærekraftighetsvurdering av bygg er gitt av Teknisk komité 350 i den europeiske standardiserings-komiteen (CEN TC 350) og er i ferd med å bli Norske standard.[3]

Referanser rediger