Klaus Rainer Röhl
Klaus Rainer Röhl (født 1. desember 1928 i Trockenhütte ved Danzig, død 30. november 2021) var en tysk journalist og publisist, kjent som grunnlegger og utgiver av det radikale tidsskriftet konkret, og som tidligere ektemann av Ulrike Meinhof. Han har siden beveget seg i høyreliberal retning.
Klaus Rainer Röhl | |||
---|---|---|---|
Født | 1. des. 1928[1] Sucha Huta | ||
Død | 30. nov. 2021 (92 år) Köln | ||
Beskjeftigelse | Journalist, historiker, politiker, kommentator | ||
Ektefelle | Ulrike Meinhof (1961–1968) | ||
Søsken | Wolfgang Röhl | ||
Barn | Bettina Röhl Regine Röhl Anja Röhl | ||
Parti | Kommunistische Partei Deutschlands Sozialdemokratische Partei Deutschlands Freie Demokratische Partei | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Gravlagt | Cologne Southern Cemetery |
Liv
redigerSom 16-åring ble han innkalt til arbeidstjenesten, og to uker før krigsslutt ble han soldat og stasjonert i Danmark. Etter en kortere tid i interneringsleir ble han gjenforent med sin familie i Stade, etter at familien hadde måttet flykte fra Danzig. I 1948 tok han abitur, og begynte året etter å studere ved Universität Hamburg sammen med vennen Peter Rühmkorf. Samtidig innledet han en allsidig virksomhet som grunnlegger av bl.a. en politisk kabaret, et studentteater og en jazzkjeller, og i tillegg til at han engasjerte seg for Rühmkorfs tidsskrift Zwischen den Kriegen.[trenger referanse] Politisk stod de begge for en radikal pasifisme, som i 1953 bragte dem i berøring med medlemmer av Kommunistische Partei Deutschlands (KPD).[trenger referanse] I mai 1955 begynte Röhl å utgi et eget tidsskrift under navnet Studentenkurier, og fikk hjelp av flere kommunister som samlet inn midler. Da KPD ble forbudt som forfatningsfiendtlig i 1956 meldte Röhl i protest seg inn i det nå illegale partiet.[trenger referanse]
Studentenkurier ble i september 1957 omdøpt til konkret, og under Röhls ledelse ble det den største studentavisen i Tyskland med et opplag på inntil 20 000 eksemplarer, og spilte en ledende rolle i anti-atomvåpenbevegelsen fra 1958.[trenger referanse] En rekke anti-atomvåpenaktivister, bl.a. Ulrike Meinhof og Erika Runge, ble redaktører i konkret.[trenger referanse]
Julen 1961 giftet Röhl seg med Ulrike Meinhof. Etter at KPD i Øst-Berlin forsøkte å øve stadig sterkere innflytelse på redaksjonen, kom det våren 1964 til brudd med KPD.[trenger referanse] Kommunistene stanset sin betaling av trykkeriet og gav ordre om at tidsskriftet skulle innstilles fra juni samme år. Men Röhl valgte å fortsette utgivelsen av tidsskriftet for egen regning.[trenger referanse]
Som uavhengig sosialistisk tidsskrift øket konkrets opplag raskt og nådde i 1965 100 000 eksemplarer.[trenger referanse] Fra 1967 ble det det ledende organet for den «utenomparlamentariske opposisjonen», den radikale studentbevegelsen.[trenger referanse] I 1967 utkom tidsskriftet hver 14. dag, og hadde sitt høyeste opplag med 176 000 solgte eksemplarer.[trenger referanse]
Våren 1968 ble Röhl og Meinhof skilt, og Meinhof dro med døtrene til Berlin, og innledet der en politisk kamp om kontrollen over tidsskriftet, hvor det ble ført en stadig mer tilspisset diskusjon om bruken av vold, som Röhl gikk sterkt imot.[trenger referanse] I mai 1970 gikk Meinhof under jorden sammen med Andreas Baader og grunnla terrororganisasjonen Rote Armee Fraktion. Röhl bekjempet bittert RAF fra første minutt.[trenger referanse]
Röhl og Meinhof hadde tvillingdøtrene Bettina og Regine, som RAF bortførte i 1970 og planla å utdanne som terrorister i en palestinsk flyktningleir i Jordan.[trenger referanse] Døtrene ble funnet i en leir for jordskjelvofre på Sicilia av journalisten Stefan Aust og gjenforent med faren. De så aldri moren mer. Ettersom Röhl fryktet at RAF ville forsøke å bortføre barna igjen levde familien under konstant politibeskyttelse i mange år.
De dramatiske personlige opplevelsene med venstreekstrem terrorisme førte til at Röhl fullstendig endret politisk oppfatning.[trenger referanse] I 1993 tok han doktorgraden under den nasjonalliberale filosofen og historikeren Ernst Nolte ved Freie Universität Berlin. I boken Linke Lebenslügen fra 1994 skriver han selv om dette: «Im Sommer 1987, zwei Jahre vor der Wende, habe ich angesichts der maßlosen und ungerechtfertigten Kampagne gegen Ernst Nolte beim sogenannten Historikerstreit‚ an diesen geschrieben und ihm den Vorschlag gemacht, solidarisch, gewissermaßen demonstrativ bei ihm zu promovieren. Die Wahl des Doktorvaters war also keineswegs ein Zufall.»[trenger referanse] Hans doktorgradsarbeid hadde tittelen Nähe zum Gegner. Die Zusammenarbeit von Kommunisten und Nationalsozialisten beim Berliner BVG-Streik von 1932.
Röhl ble i 1995 medlem av Freie Demokratische Partei, og regnes for å tilhøre den nasjonalliberale fløyen rundt Alexander von Stahl, Heiner Kappel og Rainer Zitelmann, som ønsket å endre FDP på 1990-tallet.[trenger referanse] Han tok initiativet til oppropet «8. Mai 1945 – Gegen das Vergessen» sammen med blant andre Rainer Zitelmann, Ulrich Schacht og Heimo Schwilk. Han har også skrevet for blant annet Preußische Allgemeine Zeitung.
Röhl er idag en av de fremste kritikere av kommunismen og venstreradikalismen i Tyskland.[trenger referanse]
Hans nåværende livsledsager er den greske forfatteren og tidligere diplomaten Danae Coulmas.[trenger referanse] De bor i Köln.
Verker
rediger- Fünf Finger sind keine Faust, Köln 1974, ny utgave 1998
- Die Genossin, Wien-München-Zürich 1975
- Lustobjekt. Ein kleiner Irrtum und seine fatalen Folgen, Wien 1980
- Aufstand der Amazonen. Geschichte einer Legende, Düsseldorf 1982
- Die verteufelte Lust. Die Geschichte der Prüderie und die Unterdrückung der Frau, Hamburg 1983
- Nähe zum Gegner, Frankfurt/Main 1994
- Linke Lebenslügen, Berlin 1994
- Deutsches Phrasenlexikon, Berlin 1995
- Deutscher Narrenspiegel, München 1998
- Riesen und Wurzelzwerge. Das Dilemma der deutschen Linken, München 1999
- Verbotene Trauer, München 2002
- Deutsche Tabus, München 2004
Referanser
rediger- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000014352, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]