Klagesang ved graven
«Klagesang ved graven» er en skillingsvise fra begynnelsen av 1800-tallet. Typisk av sin tid åpner den glad og optimistisk, og ender tragisk. Visa er innspilt på Frem fra Glemselen kap. 9 med Rita Engebretsen og Helge Borglund.
Teksten rediger
- Si holder du av meg han spurte så stilt,
ja lød det atter så kjærlig og mildt.
Og rosene duftet, småfuglene sang,
og solstråler lekte på sommergrønn vang. - Si holder du av meg han spørger igjen,
ja, lød det atter, min elskede venn.
Da lo han av glede den vårdagen ut,
og kjærlig han favnet sin rødmende brud. - Da kornet var høstet da lå hun i muld,
dekket av roser og høstsolens gull.
Alene ved graven han klaget og gret,
han ønsket å dele sin elskedes fred. - Da fór det forbi ham en susende vind,
den hvisket så ømt i hans sorgfulle sinn:
Der gives et gjensyn bak himmelens sky,
hvor glede og lykke kan møtes på ny.