Kjedestrammer

En kjedestrammer er en innretning for å spenne et kjede, og brukes i en rekke maskiner og drivverk. Kjedestrammere med forskjellige design er kjent fra sykler, for å stramme registerkjeden i forbrenningsmotorer og fra beltene på beltekjøretøy. Kjedestrammere er hovedsak ment å kompensere for den gradvise forlengelsen av et kjede på grunn av slitasje. Bakgirskifteren på sykler med kjedegir er en type kjedestrammer som ofte må kompensere for store forandringer i kjedelengde (for hver girskifteoperasjon). På noen sykler med sykler med reimdrift brukes en lignende automatisk strammemekanisme.

Kjedestrammer nær kranken på en sykkel fra 1930-årene.

Kjededrift for tohjulinger

Gjengede kjedestrammere for sykler med horisontale gaffelender.

Manuell kjedestramming

Korrigering av kjedespenning kreves i utgangspunktet bare sporadisk på kjededrevne motorsykler og sykler uten kjedegir (for eksempel sykler med ett enkelt gir, navgir eller krankgir). I de fleste tilfeller har disse derfor ikke installert noen automatisk kjedestrammer. I stedet gjøres strammingen manuelt fra tid til annen, enten ved hjelp av en manuell kjedestrammer (for eksempel bolter) eller ved å bare flytte akslingen lenger bak i gaffelenden. Historiske sykler har ofte horisontale gaffelender som er åpne bak der kjedet må strammes med kjedestrammere som kan justeres med bolter.

Kjedestrammer som ligner i virkemåten til en kjedegirskifter, men uten skiftefunksjon.

Automatisk kjedestrammer for ettgirssykler

Sykler uten girskift, altså ettgirssykler (herunder både sykler med frihjul og fastnavsykler) har av og til en kjedestrammer som ligner på de brukt i kjedegir. De gjør det enklere å ta av og på bakhjulet, og man kan slippe å demontere kjedet (hvilket ellers kan være nødvendig på ettgirssykler). Kjedestrammeren gjør det også mulig å bytte til en annen utveksling (tannhjul foran eller bak med færre eller flere tenner) for forskjellige bruksområder uten at kjedet må forkortes eller forlenges hver gang. Ulemper med en slik kjedestrammer er at den lager litt støy og at den i likhet med kjedegir er en del som er utsatt for skade, og festes derav ofte til et girøre som skal ta opp kreftene og beskytte rammen i tilfelle velt.

Girbur på kjedegir

Kjeden på en sykkel med kjedegir må konstant holdes i spenning i alle gir for å sikre korrekt drift. For dette formålet har bakgiret på kjedegir et fjærbelastet bakgirbur, en kasse med to drev som fungerer som kjedestrammer. Girburet er således en tredje komponent i tillegg til et eventuelt forgir og selve veksleren bakgiret, og kan også kompensere for forskjellig kjedespenn grunnet ulikt antall tenner på et stort og lite krankdrev.

Beltedrevne sykler

Noen beltedrevne sykler har en automatisk reimstrammer (engelsk: belt snubber) som ligner på virkemåten til en kjedestrammer, og som endrer arbeidslengden til beltet slik at gaffelendene kan være faste.

Registerkjede i forbrenningsmotorer

Ventilstyring av to overliggende kamaksler, drevet av et registerkjede.

På forbrenningsmotorer med registerkjede brukes en kjedestrammer for å spenne kjedet som styrer timingen av kamakslingen. Kjedet må alltid være litt spent, fordi et slapt kjede har spill og dermed ikke vil gi helt riktig ventilstyring. I tillegg vil slapt kjede føre til støy (rasling) og overdreven slitasje på kjedet og tannhjul.

Kjedestrammeren trykker ikke direkte på kjedet, men vanligvis på en strammeskinne som kjedet glir langs. Denne spenningsskinnen er svingbart festet til motorblokken på den ene siden og på den andre siden presses den mot kjedet av kjedestrammeren.

Fordi kjedet utvides når det varmes opp og trekker seg sammen igjen når det er avkjølt er det nødvendig med en kjedestrammer som kan kompensere. En fast innstilt strammer (for eksempel med eksentrisk mutter) kan derfor ikke brukes. På samme måte er rent fjærdrevne strammere ikke egnet, fordi de må trykke på kjedet med for stor spennkraft for å pålitelig forhindre kjedevibrasjoner. Ofte brukes hydrauliske kjedestrammere drevet av bilens trykksmøring.