Kjærlighetens forunderlige veie
Kjerlighetens forunderlige veie (med undertittelen Et muntert jagtparti, svensk: Kärlekens irrfärder) er et svensk stumfilmdrama fra 1916 i regi av danske Edmond Hansen. Manuset ble skrevet av landsmannen Fritz Magnussen. Produksjonsleder var norskfødte Eilif Skaar. Norske Nicolay Johannsen spiller den mannlige hovedrollen som kaptein Weiden.[1]
| Kjærlighetens forunderlige veie | |||
|---|---|---|---|
| orig. Kärlekens irrvägar | |||
| Generell informasjon | |||
| Filmtype | Stumfilm / Kortfilm | ||
| Sjanger | Drama | ||
| Utgivelsesår | 1916 | ||
| Prod.land | Svensk | ||
| Lengde | 36 min. | ||
| Språk | Stum (Svenske mellomtitler) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Edmond Hansen | ||
| Produsent | Eilif Skaar (produksjonsleder) | ||
| Manusforfatter | Fritz Magnussen | ||
| Sjeffotograf | Carl Gustaf Florin | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Nicolay Johannsen Greta Pfeil Maj Brisman William Larsson | ||
| Prod.selskap | AB Svenska Biografteatern | ||
| Premiere | 23. mars 1916 (Kinoen Fyris, Uppsala, Sverige) | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Innspillingsfakta rediger
Filmen ble spilt inn i AB Svenska Biografteaterns studio på Lidingö.[1]
Handling rediger
Ungdomskameratene kaptein Weiden og godseier Born er forelsket i samme jente, Lucille. Weiden er den som til slutt får henne. Etter bryllupet blir Weiden beordret til å innfinne seg på sitt regimente. Før han drar ber han sin venn og rival Born om å sørge for at Lucille ikke får det altfor kjedelig når han er borte. Born lover «for gammel vennskaps skyld» å gjøre dette. Han får et bestemt nei når han – under en ridetur noen dager senere – framfører sin kjærlighetserklæring til Lucille.[1]
Vel hjemme lar Born sitt misnøye gå ut over tjeneren. Born møter kort tid etterpå Lucilles selskapsdame, Dorette, som lenge har beundret ham. De forelsker seg raskt i hverandre. Tjeneren bevitner et møte mellom Born og Dorette. Han er overbevist om at han har vært vitne til et kjærlighetsmøte mellom Born og Lucille. Tjeneren sender et anonymt brev til Weiden med visse antydninger om Lucille og Born. Weiden viser hustruen brevet, men hun bedyrer sin uskyld. Han drar henne med ut i parken, hvor Born går og venter på sin Dorette. Overbevist om hustruens utroskap skyter han Born. Da kommer Dorette fram og Weiden skjønner at han har mistrodd sin hustru.[1]
Born tilfriskner raskt. Det hele ordnes opp i all vennskapelighet.[1]
Rolleliste (i utvalg) rediger
- Nicolay Johannsen – Weiden, kaptein
- Greta Pfeil – Lucille Weiden, hans hustru
- Maj Brisman – Dorette, hennes selskapsdame
- William Larsson – Born, godseier
- Simon Hälsig – Hans, tjener
