Wikipedia

Kigeli V

(Omdirigert fra «Kigeri V av Rwanda»)

Kigeli V[a] (født Jean-Baptiste Ndahindurwa 29. juni 1936 i Kamembe, død 16. oktober 2016 i Oakton i USA[5]) var den siste regjerende konge (mwami) av Rwanda, fra 28. juli 1959 til monarkiet ble avskaffet den 25. september 1961.

Kigeli V
FødtJean-Baptiste Ndahindurwa
29. juni 1936[1]Rediger på Wikidata
Cyangugu (Kingdom of Rwanda, Ruanda-Urundi)
Død16. okt. 2016[2][3][1]Rediger på Wikidata (80 år)
Oakton
BeskjeftigelseMenneskerettsaktivist, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Mwami of Rwanda (1959–1961) Rediger på Wikidata
Utdannet vedGroupe Scolaire Officiel de Butare
FarYuhi V Musinga
SøskenMutara III Rudahigwa
NasjonalitetRuanda-Urundi
USA (1961–)
GravlagtNyanza District
Utmerkelser
8 oppføringer
Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Storkors av Ordenen vår frues ubesmittede unnfangelse av Vila Viçosa
Grand Cross of the Order of Saint Michael of the Wing
Salomo-ordenen
Etiopias stjerneorden
Queen Elizabeth II Diamond Jubilee Medal
Order of Merit of the Portuguese Royal House
Order of the Eagle of Georgia
Våpenskjold
Kigeli Vs våpenskjold
Kigeli V på Commons

Etter at han ble avsatt flyttet Kigeli til Tanzania. Senere flyttet han til Nairobi i Kenya, og etter å ha bodd i forskjellige afrikanske land, flyttet han til USA, hvor han bodde i Washington, D.C.-området, hovedsakelig i byen Oakton i Virginia, hvor han bodde fram til sin død i 2016. I eksil drev han stiftelsen King Kigeli V Foundation.

Oppvekst og utdannelse

rediger

Kigeli ble født den 29. juni 1936 i Kamembe i Rwanda, som sønn av den avsatte kong Yuhi V av Rwanda, og dronning Mukashema (født Mukashema Bernadette), den syvende av hans elleve koner.[6] Han var etnisk tutsi.[7] Da Kigeli var 4 år gammel, ble hans far satt i eksil av den belgiske regjeringen i Moba i Den demokratiske republikken Kongo.[8][9] Etter farens død kom han tilbake til Rwanda i 1944.[4] Kigeli ble døpt i Den katolske kirke i tenårene,[10] og tok det kristne navnet Jean-Baptiste.[6] Han tok sin utdannelse ved Groupe Scolaire Astrida (nå Groupe Scolaire Officiel de Butare) i Rwanda,[6][11] og ved Nyangezi College i det som i dag er Den demokratiske republikken Kongo.[6] Etter å ha fullført skolen i 1956,[7] jobbet han for de lokale myndighetene i Rwanda fram til 1959.[6]

Regjeringstid og eksil

rediger

Etter at halvbroren hans, kong Mutara III Rudahigwa, døde under mystiske omstendigheter den 25. juli 1959, ble det kunngjort den 28. juli at Kigeli ville etterfølge ham som kong Kigeli V Ndahindurwa.[4][7] Selv om han var gift, hadde Kigelis avdøde halvbror ingen barn. Omstendighetene rundt hans brå død førte til rykter om at det dreide seg om drap.[12] Kigelis utnevnelse kom som en overraskelse for den belgiske administrasjonen, som ikke var involvert i utvelgelsen av ham, og som beskrev begivenheten som et statskupp.[7][10]

I november 1959, mindre enn en måned etter kroningen, oppsto konflikter mellom hutuene og tutsiene i landet; hutuene gjorde opprør, noe som endte med at hundrevis av tutsier ble drept og titusenvis ble sendt i eksil. I juli 1960 flyktet Kigeli til Kongo, som noen dager tidligere hadde erklært seg selvstendig fra Belgia.[7] I 1961 var Kigeli i Kinshasa for å møte FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld da Dominique Mbonyumutwa, med støtte fra den belgiske administrasjonen, ledet et statskupp og tok kontroll over Rwanda. Monarkiet ble formelt styrtet den 28. januar 1961.[13] Kuppet resulterte i en folkeavstemning hvor det store flertallet av landets innbyggere stemte for å avskaffe monarkiet og innføre republikk.[6] Kigeli mente at avstemningen var rigget,[14] og skrev senere: «Jeg klamrer meg ikke til makten ... Jeg vil alltid akseptere folkets mening; det jeg ikke kan godta er at den belgiske administrasjonen skal påvirke eller forvrenge den meningen.»[7]

Regjeringen deporterte Kigeli til det som i dag er Tanzania den 2. oktober 1961. Han bodde senere flere steder i Afrika, deriblant i Kampala i Uganda og Nairobi i Kenya. Han fikk politisk asyl i USA i juli 1992,[6] og flyttet til Washington, D.C.-området, hvor han levde på sosialhjelp.[7][15] Omsider flyttet han til byen Oakton i Fairfax County i Virginia.[7] I et intervju med BBC i august 2007 uttrykte Kigeli interesse for å returnere til Rwanda hvis det rwandiske folket var villige til å akseptere ham som deres monark. Han sa at han hadde møtt president Paul Kagame og at Kagame hadde fortalt ham at han og hans familie kunne komme tilbake, men for å gjøre det, var han nødt til å vite om folket fortsatt ønsket at han skulle være konge. Ifølge Kigeli sa Kagame at han ville rådføre seg med regjeringen om saken.[16]

Kigeli døde av hjertesykdom i en alder av 80 morgenen 16. oktober 2016 på et sykehus Washington, D.C.-området. Kigeli giftet seg aldri på grunn av en regel som forbød ekteskap for konger mens de var ute av landet.[17] Til tross for dette ble det den 9. januar 2017 annonsert at hans nevø, prins Emmanuel Bushayija, ville etterfølge ham som tronpretendent til den rwandiske tronen.[18] Etter Kigelis død ble det avslørt at han hadde minst en datter, Jacqueline Rwivanga.[19] Kigeli ble begravd i Nyanza sør i hjemlandet Rwanda den 15. januar 2017.[20]

Noter

rediger
Type nummerering
  1. ^ Noen ganger skrevet Kigeri.[4]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Find a Grave, oppført som Kigeli V Ndahindurwa, Find a Grave-ID 171421591, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.lemonde.fr[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.rfi.fr[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Twagilimana, Aimable (2007). Historical Dictionary of Rwanda. Scarecrow Press. s. xxviii. ISBN 9780810864269. 
  5. ^ «Kigeli V Ndahindurwa: Last king of Rwanda dies». BBC News. 17. oktober 2016. Besøkt 20. september 2020. 
  6. ^ a b c d e f g Fegley, Randall (2016). «Hutu Power and Genocide». A History of Rwandan Identity and Trauma. Lexington Books. s. 29. ISBN 9781498519441. 
  7. ^ a b c d e f g h Sabar, Ariel (27. mars 2013). «A King With No Country». Washingtonian. Besøkt 20. september 2020. 
  8. ^ Des Forges, Alison (2011). Defeat Is the Only Bad News. University of Wisconsin Press. s. 245. ISBN 9780299281434. [død lenke]
  9. ^ Ndahiro, A.; Rwagatare, J., red. (2015). Rwanda: Rebuilding of a Nation. Fountain Publishers. s. 13. ISBN 9791092401035. 
  10. ^ a b Carney, J.J. (2014). Rwanda Before the Genocide. Oxford University Press. s. 107. ISBN 9780190612375. 
  11. ^ Bucyensenge, Jean Pierre (25. september 2012). «GSO-Butare marks 83rd anniversary». The New Times. Arkivert fra originalen 30. juli 2013. Besøkt 20. september 2020. 
  12. ^ Carr, Halsey Rosamond (2000). Land of a Thousand Hills. Plume. s. 115. ISBN 9781101143513. 
  13. ^ Praeg, Leonhard (2007). The Geometry of Violence. AFRICAN SUN MeDIA. s. 39. ISBN 9781920109752. 
  14. ^ Perraudin, Frances (12. januar 2017). «Rwanda's new king named – a father of two living on an estate near Manchester». The Guardian. Besøkt 20. september 2020. 
  15. ^ «Life After the Throne: Kigeli Ndahindurwa V». Time. Besøkt 20. september 2020. 
  16. ^ Bamford, David (17. august 2007). «Rwanda's former king eyes return». BBC News. Besøkt 20. september 2020. 
  17. ^ Langer, Emily (18. oktober 2016). «Kigeli V Ndahindurwa, Rwandan king without a crown, dies at 80». The Washington Post. Besøkt 20. september 2020. 
  18. ^ «Ex-Pepsi Cola employee becomes Rwandan king». BBC News. 10. januar 2017. Besøkt 20. september 2020. 
  19. ^ Sabiiti, Daniel (20. januar 2017). «Heir To Late King Of Rwanda Revealed, Holds Ring From Father». KT Press. Besøkt 20. september 2020. 
  20. ^ Uwiringiyimana, Clement (15. januar 2017). «Last king of Rwanda buried at home after years in exile». Reuters. Besøkt 20. september 2020. 

Eksterne lenker

rediger
Forgjenger  Konge av Rwanda
1959–1961 		Etterfølger
Monarkiet avskaffet
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kigeli_V&oldid=21246975»