Kiepertøya
Kiepertøya er den største av Bastianøyane, Svalbard, beliggende øst av Wilhelmøya og nordøst av Spitsbergen. Øyen består av to deler, en østlig del med lengde ca 2,7 km i øst-vestlig retning, og en vestlig del med lengde ca 3.5 km i nord-sydlig retning. De to delene er forbundet med en sandbanke. Øyen består av basaltklipper som når opp til 31 m på den nordøstlige delen, 35 m på den sydvestlige delen og 34 m på den østlige delen. Totalt areal av øya ca. 3,5 km².[trenger referanse]
| Kiepertøya | |||
|---|---|---|---|
| Geografi | |||
| Øygruppe | Bastianøyane | ||
| Areal | 3,5 km² | ||
| Høyeste punkt | Uten navn (35 moh.) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Norge | ||
| Posisjon | |||
 Kiepertøya 78°58′N 21°43′Ø | |||
Bastianøyane ble oppdaget i 1867 av Nils Fredrik Rønnbeck, den første som seilte rundt Spitsbergen.[trenger referanse] De fleste øyene i Bastianøyane ble navngitt under den første tyske polarekspedisjon (1868), ledet av Carl Koldewey, og denne er oppkalt etter Heinrich Kiepert, en tysk geograf og kartograf.[trenger referanse]
Nærmeste øyer er Deegenøya ca 770 m mot vest og Tobiesenøya ca 2,1 km mot syd.[trenger referanse]
Dyrelivet består i stor grad av isbjørn.
Eksterne lenker rediger
- Kiepertøya Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt