Wikipedia

Kenny Loggins

Kenneth Clark «Kenny» Loggins (født 7. januar 1948) er en amerikansk sanger og låtskriver. Han er kjent for sine soft rock-låter på 1970-tallet og senere på 1980-tallet for å skrive og fremføre populære filmmusikk-hitlåter. Han var opprinnelig en del av duoen Loggins & Messina, men valgte etterhvert å gjøre solokarriere og har siden skrevet mange sanger for andre artister.

Kenny Loggins
FødtKenneth Clark Loggins
7. jan. 1948[1][2][3]Rediger på Wikidata (76 år)
Everett
BeskjeftigelseSanger og låtskriver, gitarist, sanger, komponist, plateartist Rediger på Wikidata
Utdannet vedPasadena City College
San Gabriel Mission High School
EktefelleEva Ein (1978–1990)
BarnCrosby Loggins
NasjonalitetUSA
Medlem avGator Creek
The Electric Prunes
Loggins and Messina
UtmerkelserStjerne på Hollywood Walk of Fame
Musikalsk karriere
SjangerPoprock, countrymusikk
InstrumentGitar, munnspill, vokal
StemmetypeLyrisk tenor
Aktive år1966–
PlateselskapColumbia Records
Nettstedhttp://www.kennyloggins.com/
IMDbIMDb
Notable verk
Don't Fight It, Footloose, I'm Free (Heaven Helps the Man), Danger Zone
Kenny Loggins på Commons

Oppvekst rediger

Loggins er født i Everett i Washington og er den yngste av tre brødre. Hans mor Lina var hjemmeværende og hans far, Robert George Loggins, var selger. De bodde i Detroit og Seattle før de tilslutt slo seg ned i Alhambra i California. Loggins ble uteksaminert i 1966. Han grunnla da en gruppe kalt Second Helping, som utga tre singler fra 1968 til 1969 på Viva Records. Greg Shaw beskriver deres innsats som utmerket punk rock-folk-pop. Sangene var skrevet av Loggins som var både bandleder og vokalist.[4]

Loggins hadde en kort tids jobb som gitarist for The Electric Prunes i 1969 før han skrev fire sanger for Nitty Gritty Dirt Band, som ble inkludert på deres album, Uncle Charlie & His Dog Teddy fra 1970.[5] I midten av tyveårene var han en del av bandet Gator Creek med Mike Deasy. En tidlig versjon av «Danny's Song» (senere innspilt med Loggins og Messina) ble utgitt på et album utgitt av Mercury Records.

Loggins & Messina rediger

Jim Messina, med bakgrunn fra Poco og Buffalo Springfield, jobbet som uavhengig plateprodusent for Columbia Records i 1970 da han møtte Kenny Loggins for første gang; Loggins var da en ganske ukjent sanger og låtskriver med platekontrakt hos ABC-Dunhill.

De to spilte inn en rekke av Loggins sine komposisjoner i Messinas egen stue. Da Columbia skrev kontrakt med Loggins for seks album (med hjelp fra Messina), begynte de innspillingene for Loggins debutalbum, med Messina som produsent. Messina tenkte opprinnelig å låne bort navnet sitt til Loggins prosjektet for å introdusere den ukjente Loggins for sitt veletablerte Buffalo Springfield og Poco publikum. Men da albumet var ferdig, hadde Messina bidratt så mye til albumet – i form av låtskriving, arrangement, instrumentering og vokal – at de tilfeldigvis ble en duo. Derfor er det første albumets fulle tittel: Kenny Loggins with Jim Messina Sittin' In.

Til tross for at albumet ikke ble lagt merke til eller spilt på radioen, så fikk det litt suksess høsten 1972, særlig blant studenter på universitetsområdene, der duoen turnerte jevnlig. Loggins og Messinas harmonier fungerte så bra sammen, at det som begynte som et soloprosjekt for Loggins ble til en ekte duo. Publikum betraktet de to som en ekte duo, fremfor en soloartist med en velkjent produsent. Dermed ble de duoen Loggins & Messina.

Samarbeidet fungerte utmerket helt til i 1976 – etter utgivelsen av Native Sons – da de to ble enige om å skille lag og forsøke seg på solo-karrierer.

Solokarriere rediger

I 1977 ble Loggins første soloalbum innspilt, Celebrate Me Home. På albumet var blant andre sangen «I Believe in Love», opprinnelig sunget av Barbra Streisand i filmen A Star Is Born.

Filmmusikk rediger

I løpet av det neste tiåret, komponerte og spilte Loggins inn så mange vellykkede filmmusikk sanger at han snart ble omtalt som «Kongen av Filmmusikk».[6][7]

Han begynte med «I'm Alright» (7.-plass på hitlistene i USA), «Mr. Night», og «Lead the Way» fra filmen Caddyshack. Sammen med Oscar-vinneren Dean Pitchford, skrev Loggins hiten «Footloose» og «I'm Free (Heaven Helps the Man)» til kinosuksessen Footloose (med filmmanus av Pitchford), begge var inkludert på Footloose albumet. Deretter fulgte «Meet Me Halfway» fra filmen Over the Top med Sylvester Stallone; og «Danger Zone» og «Playing with the Boys» fra filmen Top Gun med Tom Cruise. Loggins fremførte også «"Nobody's Fool» fra filmen Caddyshack II. I 1984 fikk deltok han på veldedighetsprosjektet USA for Africa på hitsingelen «We Are the World».

På 1990-tallet ga Loggins ut en barneplaten, Return to Pooh Corner (1994), hvor tittelsangen var en forbedret versjon av sangen «House at Pooh Corner», skrevet for hans nyfødte sønn Luke.

Senere år rediger

 
Loggins med Boston Pops Orchestra og dirigent Keith Lockhart, 22. juni 2011

I de senere år har Loggins fortsatt å komponere og spille inn samtids-popmusikk og oppnådde førsteplassen på hitlisten Billboard AC chart i 1997, med singelen «For The First Time» fra filmen One Fine Day, som også ble Oscar-nominert for beste sang. Hans siste filmsang, som ble skrevet til filmen The Tigger Movie, var «Your Heart Will Lead You Home», som han skrev sammen med Richard & Robert B. Sherman. I 1999 hadde han en gjesteopptreden i TV-serien Dharma & Greg i episoden «Tye-Dying the Knot», hvor han opptrer it Abby og Larrys bryllup.

31. juli 2008 opptrådte Loggins i TV-programmet Don't Forget the Lyrics! (Glem ikke teksten!) hvor han fremførte «I'm Alright» og «Footloose».

I 2009 produserte Loggins en ny barneplate med tittelen All Join In men det ble ikke utgitt grunnet komplikasjoner med hans plateselskap. I 2009 turnerte Loggins sammen med sin gamle partner Messina i både USA og Canada, hvor de gjenopplivet sin gamle «Sittin' In Again tour».

Personlig rediger

Loggins var gift med Eva Ein fra 1978 til 1990; de hadde tre barn i sammen: Crosby, Cody, og Isabella. Den eldste sønnen, Crosby Loggins, utga sin første CD i 2007 med tittelen We All Go Home. I løpet av 2008, ble Crosby Loggins stemt frem som vinneren av MTV realityshowet Rock the Cradle. Cody ble født i 1983 og Isabella i 1988.[8] Datteren Isabella studerte musikk på universitetet i 2009.[9]

Da Loggins fikk helseproblemer i 1982, ble han henvist til Julia Cooper, en tarmspesialist. De følte en umiddelbar tiltrekning og begge var ulykkelig med sine ekteskap. Loggins hadde da ett barn og hans kone var gravid med deres andre. Dermed ble deres forhold redusert til nært vennskap i mange år inntil slutten av 1980-tallet, da Loggins skilte seg fra sin kone Eva, og på samme tid forlot Julia sin ektemann, og dermed kunne de endelig være sammen.[10]

Loggins' skilsmisse var endelig i 1990, og han og Cooper giftet seg i juli 1992.[11][12]

Paret hadde to barn; Lukas, født i 1994, og Hana, født i 1998.[12] Men i 2004 så var det slutt på lykken, og de skilte seg. Loggins sa i 2009, «Jeg ble fullstendig overrumplet da Julia valgte å forlate meg. Hun er en veldig impulsiv kvinne, og hun var midt oppe i en midtlivskrise. Og hun visste ikke hvordan hun skulle takle det, og det endret hennes liv.»[9]

Diskografi rediger

Utdypende artikkel: Kenny Loggins diskografi

Av de syv albumene utgitt av Loggins & Messina fra 1971 til 1976, solgte to av dem til platina og fem solgte til gull.[5]

Loggins har utgitt 13 album, hvorav tre av dem solgte til gull i USA,(500 000 solgte eksemplarer), og fire album solgte til platina (1 million solgte eksemplarer).[13]

Referanser rediger

  1. ^ Internet Broadway Database, Internet Broadway Database person-ID 69718, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6gf1r3g, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0517721, besøkt 18. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Liner notes, Highs in the Mid-Sixties, Volume 2. Ref. 21 Aug 2008.
  5. ^ a b «Biography: Kenny Loggins" Poem Hunter.com
  6. ^ «Kenny Loggins" Gale Music Profiles
  7. ^ Franko, Vanessa: «Temecula film fest to honor Kenny Loggins"[død lenke] Temecula Press-Enterprise,. august 3, 2010
  8. ^ Dickinson, John: «Familiar Faces" Santa Barbara.com, 2002
  9. ^ a b Brown, Joe: «Heart in hand, Kenny Loggins rides into danger zone" Las Vegas Sun,. mars 12, 2009
  10. ^ Gerber, Suzanne: «Kenny & Julia Loggins' recipe for lasting love" Vegetarian Times,. august, 1998
  11. ^ Johnson, Robert: «Music notes: Don’t sell Kenny Loggins short" Arkivert 22. juli 2011 hos Wayback Machine. San Antonio.com,27. august 2010
  12. ^ a b Hatch, Betty (21. september 2007). «Santa Barbara Council for Self-Esteem: Julia Loggins». Self Esteem. Arkivert fra originalen 15. oktober 2007. Besøkt 16. mars 2009. 
  13. ^ McDonnell, Brandy: «Grammy winner Kenny Loggins sets. februar Tulsa show" Arkivert 20. juli 2012 hos Wayback Machine. News Oklahoma,30. november 2010

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kenny_Loggins&oldid=23241657»