Keiser Taizong av Tang

Keiser Taizong av Tang
TangTaizong.jpg
Født28. januar 598Rediger på Wikidata
WugongRediger på Wikidata
Død10. juli 649Rediger på Wikidata (51 år)
Hangfeng HallRediger på Wikidata
Gravlagt ZhaolingmausoleetRediger på Wikidata
Ektefelle
10 oppføringer
Zhangsun, Wei Guifei, Consort Yang, Yan Defei, Consort Yang, Yin Fei, Nest King, Yang, Lady Wang, Wu Zetian, Xu HuiRediger på Wikidata
Far Keiser Gaozu av TangRediger på Wikidata
Mor Lady DouRediger på Wikidata
Søsken
40 oppføringer
Gui​yang, Danyang, Zhending, Linhai, Xiang​yang, Changsha, Guantao, Jiu​jiang, Li Chengxia​, Fangling, Qian​jin, Nanchang, Gaomi, Anping, Changle, Wanchun, Hengyang, Luling, Li Jiancheng, Li Xuanba, Li Yuanji, Li Yuanheng, Li Yuanze, Li Yuanming​, Li Yuanjia, Li Yuanying, Li Yuanqing, Li Yuanyi, Li Yuanfang, Li Yuanchang, Li Yuanjing, Li Yuanxiao, Li Yuanxiang, Li Yuanli, Li Yuanyu, Li Yuangui, Li Zhiyun, Li Lingkui, Li Feng, Princess PingyangRediger på Wikidata
Barn
35 oppføringer
Li Chengqian, Li Kuan, Li Ke, Li Tai, Li You, Li Yin, Li Yun, Li Zhen, Keiser Gaozong av Tang, Li Shen, Li Xiao, Li Jian, Li Fu, Li Ming, Princess Xiangcheng, Princess Runan, Princess Nanping, Princess Sui'an, Li Lize, Princess Yuzhang, Princess Baling, Princess Pu'an, Princess Dongyang, Li Mengjiang, Li Jing, Li Shu, Princess Jin'an, Princess Ankang, Princess Xinxing, Princess Chengyang, Princess Gaoyang, Princess Jinshan, Li Mingda, Princess Changshan, Princess XinchengRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lyriker, keiserRediger på Wikidata
Nasjonalitet Tang-dynastiet, Sui-dynastietRediger på Wikidata

Keiser Taizong av Tang (kinesisk: 唐太宗, Táng Tàizōng, født 28. januar 598 i Wugong i Kina, død 10. juli 649) var keiser i Tang-dynastiet i Kina, fra 627 til 649. Han valgte Zhenguan som sin regjeringstids æranavn.

Keiser Taizong (på tronen). Samtidsportrett ved Yan Liben, utsnitt av maleriet Keiser Taizong mottar sendeferden fra Tibet, fra 641.
Taizong innledet byggingen av Damingpalasset i hovedstaden.

Bakgrunn og virkeRediger

Taizong var sønn av Lǐ Yuān og hans personlige navn var Lǐ Shìmín (李世民). Han stod bak flere av farens fremganger og var kommandant for farens tropper allerede ved erobringen av Chang'an i 617, en erobring som førte til Sui-dynastiets fall.

Det kom snart til bitter strid mellom ham og den egentlige kronprinsen, Li Jiancheng, uten at faren gav ham tilstrekkelig vern. Da han forstod at hans liv stod i fare, drepte han personlig kronprinsen i et håndgemeng ved Xuanwuporten ved Taijipalasset, samtidig som hans adjutant tok livet av en yngre av hans brødre (juli 626). Begge prinsenes familier ble sjaltet ut, folket ble begeistret over generalamnesti og forbigående skatteletter, og faren ble tvunget til avgang.

Samme år rykket göktürkene under Khan Xieli (regj. 619–630) frem for å avkreve kineserne tributt. Taizong – i mellomtiden keiser – forkastet et forslag om å forskanse seg med sine få tropper i hovedstaden, og rykket i stedet frem mot khanen, ved Bianbroen over Weifloden. Med en bløff lyktes det ham å få Xieli til å trekke seg tilbake – og i 629/630 ble han til slutt avsatt og tatt til fange av kinesiske styrker.

Byggingen av det storslagne Damingpalasset, Kinas største og mest påkostede (større enn Den forbudte by i Beijing), ble påbegynt i 8. år av Zhenguan-æraen under keiser Taizong (634).

Taizong gikk for å være vidsynt og rettvis. Han tøylet sine ærgjerrige adelige hærførere ved å holde dem travelt opptatt og sende dem ut på militære øvelser. Han foretrakk å utnevne militære fra de lavere sosiale sjikt og overdro dem også tidsmessig avgrensede kommandoer f.eks. ved rikets nordgrenser.

Hans far, keiser Gaozu, hadde latt forvaltningen vokse seg stor, blant annet for å kunne tilfredsstille mange tidligere opprørsledere ved å gi dem stillinger i styret av riket. Dette var etter hans mening nødvendig under regimeskiftet. Men da Tangstyret satt trygt, kunne Taizong reorganisere og stramme inn på forvaltningsapparatet. I dette øyemed fikk han den keiserlige embedsmannseksamen inn i en form som tilsa at kun ti prosent av kandidatene bestod prøvene.

Selv om han ikke stod buddhismen nær på noen måte, mottok Taizong den bereiste munken Xuanzang ved hoffet.

I hans siste regjeringsår kom han på avstand fra sine rådgivere på grunn av misbilligelsen de hadde overfor hans stadige kriger. Han mottok i 635 også den persiske (syro-orientalske) geistlige Alopen og tillot ham å organisere den syro-orientalske kirke i Kina, blant annet ved å bygge kristne klostre.

På Taizongs tid seilte de kinesiske djunker så langt som til Afrika.

Taizong-æraens kanslereRediger

Navn Embedstid Bemerkninger
Xiao Yu (626, 627, 630, 643-646)
Chen Shuda (626)
Feng Deyi (626-627)
Yuwen Shiji (626-627)
Gao Shilian (626-627, 638-647)
Fang Xuanling (626-643, 643-648)
Zhangsun Wuji (627-628, 645-649)
Du Yan (627-628)
Du Ruhui (628-629)
Li Jing (628-634)
Wang Gui (628-633)
Wei Zheng (629-642)
Wen Yanbo (630-637)
Dai Zhou (630-633)
Hou Junji (630-632, 632-643)
Yang Shidao (636-643, 645)
Liu Ji (639-645)
Cen Wenben (642-645)
Li Shiji (643-649)
Zhang Liang (643-646)
Ma Zhou (644-648)
Chu Suiliang (644-647, 648-649)
Xu Jingzong (645) [1]
Gao Jifu (645) [1]
Zhang Xingcheng (645) [1]
Cui Renshi (648)

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Xu Jingzong, Gao Jifu og Zhang Xingcheng betraktes som de facto-kanslere i Den nye Tangboken, bind 61 «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. desember 2007. Besøkt 13. juli 2007. , men det synes som om dette var en midlertidig ordning under Goguryeo-felttoget med keiser Taizong utenfor Tang-riket og Li Zhi midlertidig ansvarlig. Xu, Gao, Zhang (som alle tre skulle bli kanslere senere) ble ikke omtale som kanslere igjen innen de etter keiser Taizongs ble utnevnt til dette, men de var aldri eksplisitt fratatt embedetet.


Forgjenger:
 Gaozu 
Keiser av Kina (Tang-dynastiet)
(627649)
Etterfølger:
 Gaozong