Keiser Aizong av Tang
Keiser Ai av Tang (tradisjonell kinesisk: 唐哀帝; pinyin: Táng Āi Dì), født Li Zuo, senere kjent som Lǐ Chù (tradisjonell kinesisk: 李祝(kinesisk: 李柷; pinyin: Lǐ Chù[3]); født 27. september 892 i Chang'an, død 26. mars 908 i Chang'an i Kina), var den siste keiser av det kinesiske Tang-dynastiet. Han besteg tronen i en alder av 13 år, etter at regenten Zhu Wen (før kalt Zhu Quanzhong) hadde myrdet hans far keiser Zhaozong. Etter tre års skyggeherredømme avsatte regenten keiseren ved et statskupp og proklamerte Det yngre Liang-dynastiet, noe som innledet de fem dynastiers og ti rikers tid. Li Zhu, den siste Tang-keiser, ble degradert til prins av Jiyin. Ett år etter sørget Zhu Wen for å få ham forgiftet, for å sikre seg mot at han senere skulle gjøre krav på makten.
| Keiser Aizong av Tang | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. sep. 892 Chang'an | ||
| Død | 908[1] Chang'an | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Far | Keiser Zhaozong av Tang[2] | ||
| Mor | Keiserinne He | ||
| Søsken | 27 oppføringer
Princess Deqing
Princess Xin'an Princess Xinxing Princess Pu'an Princess Leping Princess Yongming Princess Xindou Princess Tangxing Princess Yichang Princess Taikang Princess Pingyuan Li Yu Li Qi Li Yi, Prince Sui Li You, Prince Cai Li Mi, Prince Jing Li Hu, Prince Jia Li Yu, Prince Di Li Xiang, Prince Qiong Li Qi Li Xi, Prince Qian Li Yin, Prince Yi Li Zhen, Prince Duan Li Fu, Prince He Li Zhi, Prince Ying Li Zhen, Prince Ya Li Xi | ||
| Nasjonalitet | Det yngre Liang-dynastiet Tang-dynastiet[2] | ||
| Gravlagt | Dingtao[2] | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Li Zuo ble født i hovedpalasset i Tang-dynastiets keiserlige hovedstad Chang'an. Hans far keiser Zhaozong var da allerede blitt keiser, og gutten var keiser Zhaozongs niende sønn.[4] Hans mor var konsort He, som før hadde født hans storebror, Li Yu, som var keiser Zhaozongs eldste sønn.
I 897 ble Li Zuo gjort til keiserlig prins sammen med sine brødre Li Mi (李秘) og Li Qi (李祺); Li Zuos tittel var prins av Hui. Senere samme år, etter at Li Yu var blitt gjort til kronprins, ble deres mor konsort HE gjort til keiserinne.[5]
I 903 kom det til en omveltning: Zhu Quanzhong som var militærguvernør (jiedushi) i kretsen Xuanwu (宣武, med hovedkvarter i det som senere er blitt til Kaifeng i Henan), og en av de miktigste krigsherrer i Tang-riket, tok makten over keiser Zhaozongs hoff i Chang'an. Han hadde alliert seg med kansler Cui Yin. Det året var keiser Zhaozong beredt til å gi Zhu tittelen deputert generalissimo over alle kretser, med en av sine egne sønner som i navnet skulle være generalissimo Han ville først gi denne tittelen til Li Yu, ettersom han var den eldre. Men Zhu ønsket at en yngre prins skulle ha tittelen generalissimo, for at det ikke skulle kunne oppstå usikkerhet om hvem som egentlig var den bestemmende. Dermed anbefalte Cui, etter ordre fra Zhu, at det burde være Li Zuo istedet. Keiser Zhaozong gikk med på det, og gjorde Li Zuo til generalissimo.[6]
I 904 tvang Zhu keiser Zhaozong til å flytte hovedstaden fra Chang'an til Luoyang, som var enda mer fast under hans kontroll.[6] Senere samme år sørget han for at keiseren ble snikmyrdet - han ville forhindre at den voksne keiser Zhaozong skulle komme til å vende seg mot ham og ta tilbake den reelle makt, mens han selv var borte på felttog. Ved forbigåelse av Li Yu og de andre eldre prinsene, fikk han utstedt et edikt i keiser Zhaozongs navn som kreerte Li Zuo til kronprins, og endret hans navn til Li Chu.
Kort etter besteg Li Chu tronen (som keiser Ai). Keiserinne He, som hadde hadde overlevd snikmordet, ble gjort til den ærede keisermor.[7]
På keisertronen rediger
Da keiser Ai besteg tronen var en av kanslerne Zhu Quanzhongs nære medarbeider Liu Can. Liu, som ikke var fra aristokratiet. Han mislikte de tradisjonelle aristokrater, og foreslo for Zhu at de høyeststående aristokrater skulle drepes slik at de ikke kunne motsette seg Zhu. Zhu var enig, og i 905, med edikter utferdiget i keiser Ais navn, ble et trettitall av dem samlet på Baima stasjon og beordret til å begå selvmord. Deres kropper ble kastet i Gulelven. Blant ofrene var de tidligere kanslere Pei Shu, Dugu Sun, Cui Yuan, Lu Yi og Wang Pu, og embedsmennene Zhao Chong (趙崇) og Wang Zan (王贊). Omkring samme tid ble ni av keiser Ais brødre, blant dem Li Yu, også drept på ordre fra Zhu.[7]
I mens forberedte Liu sammen med andre av Zhus nære medarbeidere ved hoffet som Jiang Xuanhui (蔣玄暉) som ledet palassets kommunikasjoner, og Zhang Tingfan (張廷範) som kommandant for den keiserlige garde, seremonier som skulle gå ut på at keiser Ai avstod tronen til Zhu. Først fikk de keiser Ai til å utstede edikter som kreerte Zhu til prins av Wei og høytidelig tilerkjente ham de ni æresbevisninger; disse skritt var i pakt med presedens fra tidligere maktoverføringer. Men Zhu ønsket at tingene skulle gå raskere; dessuten festet han lit til falske anklager fremført av by Wang Yin (王殷) og Zhao Yinheng om at Jiang, Liu og Zhang bevisst trenerte maktskiftet med disse seremonielle formaliteter. Dermed fikk han tatt livet av Jiang, Liu og Zhang. Wang og Zhao rettet så falske beskyldninger mot enkekeiserinne He, som hadde samarbeidet med Jiang i håp om at hun og den unge keiser slik ville bli skånet. Hun, påstod de, hadde hatt et seksuelt forhold med Jiang. Dermed ble også hun tatt livet av, og keiser Ai ble tvunget til å ha henne posthumt vanæret og redusert til lavere stand, skjønt han fikk lov til å sørge over henne.[7]
I 907 tok Zhu til følge det råd fra sin allierte Luo Shaowei, som var militærgovernør av kretsen Weibo (魏博, med hovedkvarter i det senere Handan i Hebei) om å bestige tronen. Senere på året fikk han den unge keiser til å avstå sin trone til seg. Slik bragte han Tangdynastiet til en avslutning, og innledet som keiser Taizu sitt eget nye, som historografien kaller det sene Liang.
Men en rekke regionale krigsherrer nektet å anerkjenne dette. Krigsherrene Li Keyong, Li Maozhen, Yang Wo og Wang Jian ble slik i gavnet herskere over sine egne stater (henholdsvis Jin, Qi, Wu og Tidlige Shu). Av disse nye stater fortsatte Jin, Qi og Wu å benytte keiser Ais tianyou - æranavn -, og slik implisitt fortsatt anerkjenne ham som rettelig keiser.[8]
Død rediger
Den unge keiser Ai ble myrdet av Zhu Wen. Omstendighetene var som følger: Den nye keiser gjorde Li Chu (altså keiser Ai) til prins av Jiyin og flyttet ham fra Luoyang til prefekturet Cao (曹州, i det senere Heze i Shandong), og satte herregården der han residerte under streng bevoktning, og omgitt av et tornegjerde. I 908 lot han Li Chu forgifte. Han gav Li Chu et posthumt navn: Ai (哀, «den beklagelige»).[8]
I 928, da Li Keyongs adoptivsønn Li Siyuan regjerte som keiser over Jins etterfølgerstat det yngre Tang-dynastiet (som keiser Mingzong), og som hevdet å være den rettmessige fortsettelse av Tangdynastiet, foreslo hans rådgiver at det skulle bygges et tempel til keiser Ais minne. Keiser Mingzong lot et slikt tempel bygge i prefekturet Cao. I 929 foreslo de videre at keiser Ai burde få et mer skikkelig (det vil si mer tradisjonelt i Tangdynastiets ånd) posthumt navn - keiser Zhaoxuan Guanglie Xiao, og med tempelnavnet Jingzong. Men de påpekte også at ettersom keiser Ais tempel ikke var blant de keiserlige anetempler, så var det ikke passende med et tempelnavn. Så dermed ble bare det nye posthume navn antatt, men ikke noe tempelnavn..[9] Tradisjonell historiografi kaller ham derfor for det meste keiser Ai, skjønt til tider også keiser Zhaoxuan.[4][8][10]
Referanser rediger
- ^ oppført som Emperador de China Aidi o Li Zhu, www.mcnbiografias.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ 现代汉语词典(第七版). Beijing: The Commercial Press. 1. september 2016. s. 197. ISBN 978-7-100-12450-8. «柷 chù 用于人名，李柷，唐哀帝»
- ^ a b Tangshu, vol. 20, part 2.
- ^ Zizhi Tongjian, vol. 261.
- ^ a b Zizhi Tongjian, vol. 264.
- ^ a b c Zizhi Tongjian, vol. 265.
- ^ a b c Zizhi Tongjian, vol. 266.
- ^ Zizhi Tongjian, vol. 276.
- ^ New Book of Tang, vol. 10.
Litteratur rediger
- Tangshu, vol. 20, part 2.
- Xin Tangshu, vol. 10.
- Zizhi Tongjian, vols. 261, 264, 265, 266.
- 任士英 (2005) 正說唐朝二十一帝 Taipei (台北): 聯經. ISBN 978-957-08-2943-3
| Forgjenger: Zhaozong |
Keiser av Kina (Tang-dynastiet) |
Etterfølger: ingen, siste Tang-keiser |