Åpne hovedmenyen
Katolikos av Aghvank hadde fra ca. 1400 til 1815 sitt sete i klosteret Gandzasar

Katolikos av Aghvank var en av fire biskoper i den armenske apostoliske kirke som innehadde kirkens høyeste tittel, katolikos. Katolikatet eksisterte fra 706 til 1815 og omfattet landskapet Aghvank (armensk Աղվանք, aserbajdsjansk Albaniya) i dagens Aserbajdsjan.

Kristendommen ble introdusert i området i løpet av det 1. århundre, muligens av apostelen Bartolomeus. Kong Urnayr av Aghvank lot seg døpe av armenernes katolikos Gregor Lysbringeren i 313. Han gjorde kristendommen til statsreligion i kongedømmet Aghvank. Erkebiskopene av Aghvank ble deretter ordinert av armenenernes katolikos.

I 590 erklærte den aghvankske kirke seg for uavhengig og utropte sin erkebiskop til patriark. I en periode på over hundre år var kirken av Aghvank altså en autokefal orientalsk-ortodoks kirke.

Fra 706 underordnet kirken seg igjen den armenske apostoliske kirke. Lederen lot seg igjen ordinere av armenernes katolikos, men førte selv tittelen katolikos av Aghvank og forble leder for en autonom delkirke av den armenske. Katolikatet bestod av ti bispedømmer (hovedstaden Partav samt Amaras, Balasakan, Gardman, Hasho, Kabalaka, Kolmanķ, Şəki, Syuniķ og Utiķ).

Kongeriket gikk under på 800-tallet og ble islamisert på 900-tallet. Setet ble i denne perioden flyttet til Gandzasar-klosteret. Katolikatet bestod inntil 1815, da de russiske myndighetene degraderte katolikatet til et metropolitanbispedømme. 1836 ble også dette opphevet, og hele regionen Aghvank ble delt opp i to bispedømmer. Av disse eksisterer Artsakh bispedømme fremdeles. Det ligger nå i regionen Nagorno-Karabakh og hører på det kirkelige plan til katolikatet Edzjmiatsin.

Eksterne lenkerRediger