Katherine Paterson
Katherine Paterson (født 31. oktober 1932 i Jiangsu, Kina) er en amerikansk barnebokforfatter. Broen til Terabithia (1977) er en av de mest kjente bøkene hennes, den har blitt filmet to ganger, senest i 2007: Broen til Terabithia (film).[10]
| Katherine Paterson | |||
|---|---|---|---|
_(6191952393)_(cropped).jpg) | |||
| Født | 31. okt. 1932[1][2][3][4] (90 år)Chuzhou, Tsing Tsiang (China) | ||
| Beskjeftigelse | skribent,[5] romanforfatter, barnebokforfatter, misjonær | ||
| Utdannet ved | Union Presbyterian Seminary, King University |
||
| Nasjonalitet | USA |
||
| Språk | Kinesisk, engelsk[6] | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Newbery-medaljen (1978)[7], H.C. Andersen-prisen (1998), Litteraturprisen til minne om Astrid Lindgren (2006), Children's Literature Legacy Award (2013), National Ambassador for Young People's Literature (2010–), Library of Congress Living Legend (2000–)[8], Regina Medal (1988), Newbery Honor (1979)[7], æresdoktor ved Washington & Lee University[9], Jella-Lepman Medal
|
||
| Debuterte | 1966 | ||
| Aktive år | 1966– | ||
| Nettsted | http://www.terabithia.com | ||
| IMDb | IMDb | ||
Hennes foreldre var amerikanske misjonærer i Kina, og hennes første språk var kinesisk. Hun bodde i Kina 1932-37 og 1938-40, og i Japan 1957-61. Hun giftet seg i 1962 med en prest og fikk fire barn på kort tid; to av dem var adoptert.
Hennes første bok var The Sign of the Chrysanthemum (1973), basert på hennes inntrykk og erfaringer fra Japan. Historien utspiller seg på 1100-tallet, og er en dannelsesroman om en ung gutt på leting etter sin far. The Master Puppeteer er en historie om fattigdom og forbrytelser i 1700-tallets Japan. The Great Gilly Hopkins handler om den evnerike Gilly som flytter fra fosterhjem til fosterhjem, fremdeles med håp om at moren skal hente henne en dag. Jacob Have I Loved handler om søskenrivalisering.
Hun er pr 2010 visepresident i organisasjonen National Children's Book and Literacy Alliance.
På norsk finnes bøkene Broen til Terabithia (også utgitt med tittelen Alene på den andre siden), Gilly Hopkins, Caroline og jeg, Lyddie og Juksemaker.
PriserRediger
- 2006 – Litteraturprisen til minne om Astrid Lindgren
- 1998 – H.C. Andersen-prisen
- 1981 – Newbery-medaljen for Jacob Have I Loved (Caroline og jeg)
- 1979 – National Book Award for The Great Gilly Hopkins
- 1977 – Newbery-medaljen for Broen til Terabithia
- 1976 – National Book Award for The Master Puppeteer
ReferanserRediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119210606, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Vegetti Catalog of Fantastic Literature, Vegetti Catalog of Fantastic Literature NILF ID 25046[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0014056, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ NooSFere, oppført som Katherine PATERSON, NooSFere author ID 2147185637, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ (på en) American Women Writers: A Critical Reference Guide from Colonial Times to the Present, 1979, Wikidata Q106787730
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119187614; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 119187614.
- ^ a b ala.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.loc.gov[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kari Sønsthagen og Torben Weinreich. Leksikon for børnelitteratur. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5
Eksterne lenkerRediger
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Katherine Paterson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Katherine Paterson på Internet Movie Database
- (en) Katherine Paterson hos The Movie Database
- (no) NCBLA Katherine Paterson biografi